Faglig kirsebærplukking

KRONIKK

Kritisk til TFoU-rapport: Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har skrevet en rapport om betydningen av Nord universitets studiested på Steinkjer som i ettertid har fått en del oppmerksomhet. Professor Hilde Gunn Slottemo ved Nord universitet og førsteamanuensis Oddveig Storstad ved NTNU er kritisk til rapporten.  Foto: Pia Marie Lerseth

Meninger

Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har skrevet en rapport om betydningen av Nord universitets studiested på Steinkjer som i ettertid har fått en del oppmerksomhet. Vi, men også andre, har uttalt oss kritisk til rapporten (bl.a. Adressa 23.05, Trønder-Avisa 20.06, forskning.no 25.06).

Kritikken har dreid seg om at TFoU i sin undersøkelse driver faglig kirsebærplukking, det vil si at de kun velger ut og presenterer forhold og argumenter som underbygger en bestemt konklusjon, men overser forhold og argumenter som peker i motsatt retning.

I rapporten heter det at “innovasjonskraft og regional utvikling i Trøndelag vil bli skadelidende om Innovasjonscampus Steinkjer svekkes”. Vi mener at det faglige grunnlaget for denne konklusjonen er meget svak. I tillegg hevder vi at TFoU blander aktivistrollen inn i det faglige arbeidet. Vi er dessuten kritiske til at Trøndelag fylkeskommune har gitt TFoU dette oppdraget, et arbeid forskningsstiftelsen åpenbart ikke har hatt tilstrekkelig distanse eller tid til å utføre med et nødvendig (selv)kritisk blikk.

TFoU-direktør Øyvind Skogvold har svart oss i T-A 30.6.19. La oss på bakgrunn av hans innlegg utdype og presisere hva vi mener:

Vår kritikk handler først og fremst om at TFoU kun trekker fram forhold som underbygger påstanden om at InnoCampen har en positiv betydning for regionen. De plukker kun de kirsebærene som bekrefter deres konklusjon.

Bruken av Slottemos forskning illustrerer dette - hennes refererte artikkel vris og vrenges på for å passe inn i den historien TFoU-rapporten ønsker å formidle, jf. hennes innlegg i T-A 20.06.19.

Like mye som hva som er tatt med og hvordan det er tolket, dreier vår kritikk seg om hva som er utelatt. Det som kan svekke InnoCampen synes oversett i rapporten, for eksempel hvordan flere studier har hatt vansker med å rekruttere studenter og ansatte. Det er også et problem at ett og samme fakta brukes på motstridende måter. Et eksempel er hvordan det faktum at Steinkjer ligger lengre fra Trondheim enn Levanger gjør, brukes som en fordel for Steinkjer i enkelte sammenhenger, mens det senere i rapporten argumenteres for at kortere reiseavstand mellom Trondheim og Steinkjer vil styrke Steinkjer.

Vi tror ikke at oppdragsgiver har påvirket TFoUs arbeid på uredelig måte, for å sitere Skogvold, men snarere at TFoU har hatt sterk egeninteresse av en bestemt konklusjon. Og da - ikke overraskende, av nettopp den konklusjonen de selv kommer fram til. På hjemmesiden til TFoU frontes InnoCamp i en egen sak (27.05.19). Her siteres Skogvold på at “når Trøndelag Forskning og Utvikling er en del av dette [InnoCamp] er det fordi vi tror på det, og at det vil gagn[e] vår virksomhet”. At TFoU er en aktør i InnoCamp med tydelig egeninteresse kan knapt uttrykkes klarere! TFoU kan ikke bli en uavhengig aktør i denne saken så lenge de er en del av InnoCamp. At Skogvold ikke ser det, er mildt sagt oppsiktsvekkende.

Vårt poeng om å unngå rolleblanding er viktig også i en større sammenheng: Alle forskere og forskningsmiljøer har et ansvar for å ikke blande roller eller for å gi noen en grunn til å mistenke at så gjøres. Det er særlig viktig i en tid hvor vi må forholde oss til fenomener som fake news og fake science, og hvor folks tillit til vitenskap lett kan svekkes. Det forundrer oss derfor at vi ikke har sett noen problematisere det faktum at InnoCamp på Steinkjer vil inneholde både forskningsmiljøer, næringsaktører, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter - altså aktører som har ulike roller og som bør være forsiktige med å sitte for tett på hverandre. TFoUs rolle i Nord-saken bør være en vekker når det gjelder rollesammenblanding i det gamle Nord-Trøndelag.

Vår kritikk rettes derfor også mot fylkeskommunen. Det gamle Nord-Trøndelag fylke hadde et tett forhold til TFoU. Også i dag har fylket styreleder, er en av eierne og finansierer flere av TFoUs prosjekter. Dette utfordrer noen forskningsetiske prinsipper, nedfelt for eksempel i De Nasjonale Forskningsetiske Komiteer sine retningslinjer. Av hensyn til kvalitet og upartiskhet advarer de mot at forskere utvikler et avhengighetsforhold til sine oppdragsgivere. Videre oppfordrer de til forsiktighet når det gjelder faren for at egeninteresser kan påvirke konklusjoner direkte. Her har Trøndelag fylke gitt et prosjekt direkte til en aktør som har åpenbare interesser av en bestemt konklusjon og av et bestemt utfall i en styresak. Det bør, om ikke annet, mane til selvrefleksjon internt i Trøndelag fylkeskommune og frembringe en åpen offentlig debatt.

Vår kritikk finner gjenklang i en ekstern evaluering av TFoU og de andre samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene i Norge som Forskningsrådet fikk gjennomført i 2017. Her heter det at TFoU knapt har vitenskapelig publisering og at det “ikke er mulig for evalueringskomiteen å identifisere noen tema hvor TFoU har hatt en betydelig nasjonal rolle”. I stedet beskrives TFoU som “en tilrettelegger og drivkraft for regionale utviklingsprosjekter, snarere enn en vitenskapelig institusjon” (vår oversetting fra engelsk).

Vår kritikk av TFoUs rapport er altså i tråd med det som tidligere er blitt hevdet av andre. Det virker imidlertid ikke som TFoU har forstått omfanget og dybden av denne kritikken.

Dette er påpekninger Trøndelag fylkeskommune også bør ta på det største alvor. Som en av eierne til TFoU bør de vurdere hvorvidt de med sin etterspørsel etter faglig svake prosjekter er med på å opprettholde en skrøpelig akademisk tradisjon i en region som allerede skårer lavt når det gjelder vitenskapelig aktivitet. Det tidligere Nord-Trøndelag trenger drahjelp for å lykkes med å omstille seg i en mer akademisk orientert retning. Da må fylkeskommunen støtte opp under kvalitetssikret forskning i stedet for utredningsarbeid av tvilsom kvalitet. Et elementært krav i dette, er å skjønne at forskning og seriøst utredningsarbeid ikke bare handler om å plukke de røde, søte kirsebærene, men også ta med de små, sure.