Innlegg:

På tide å bygge en ny historie

«Kanskje er det akkurat et nedrykk Steinkjer Fotballklubb sårt trenger», skriver Markus Aalberg i dette debattinnlegget om nordtrøndersk fotball.

TUNG TID: SFK-veteran Karl Morten Eek og trener Thomas Ulven. 

Markus Aalberg.  Foto: Steinkjer Fotballklubb

Meninger

Steinkjer Fotballklubb er en stolt klubb full av historie og gamle legender, med sin storhetstid på 60-tallet. Klubben kan mimre tilbake til blant annet sølv i den øverste divisjonen i 61/62, flere spillere på landslaget, to tidligere Manchester United-spillere som managere, og en semifinale i Norgesmesterskapet i 1970 der 13.997 tilskuere fant veien til ærverdige Guldbergaunet Stadion for å se returoppgjøret mot Lyn som SI&FK dessverre tapte 0-1.


– Det har aldri stått dårligere til med fotballen i Nord-Trøndelag

Styreleder Robert Eriksson åpner opp om den knallharde virkeligheten i LFK – og kommer med en appell til hele regionen i håp om å hjelpe fotballen på Innherred opp fra mørket.


Tilbake til 2019 er fasiten noe annerledes: Steinkjer FK ligger foreløpig på sisteplass i 3. divisjon avdeling 5, med 8 poeng på 19 kamper. Vi teller 14 mål og 45 baklengs. Med sju kamper igjen å spille i årets sesong ser det aldeles mørkt ut med tanke på å unngå nedrykk fra 3.divisjon – nivået SFK har spilt på siden 2011. Fra 2016 til i dag har omtrent 70 spillere tatt del i en A-lagstropp for klubben, samtidig som klubben har hatt tre utskiftninger på trenersiden. Med en så kraftig spillerlogistikk på så kort tid, blir det som A-lagstrener Thomas Ulven uttalte i T-A etter bortekampen mot Strindheim, lite kontinuitet og vanskelige arbeidsforhold.

Inkluderende, troverdig, seriøse, miljøskapende og attraktiv er klubbens verdier, og nettopp dette med attraktivitet er noe som klubben burde jobbe mer mot, for SFK er nødt til å finne en løsning med å holde på spillere som er ferdig på videregående og som ser til byer som Trondheim, Oslo og Bergen for å studere videre eller jobbe. Det må være attraktivt nok til å bli værende å spille for klubben, og kanskje er en form for et samarbeid med Nord universitet, og en slags kompensasjon eller utgiftsdekning med tanke på transport en mulig løsning – om noen prioriterer studier på Steinkjer eller Levanger. Dette får bli en diskusjon til senere, for i dette innlegget er det et litt mer grunnleggende problem som får fokus.


Ulven vil forberede SFK på en hverdag i fjerdedivisjon: – Må stake ut en retning

SFK-trener Thomas Ulven vil kjempe til alt håp er ute, men vil samtidig forberede SFK for en hverdag i fjerdedivisjon. Nå etterlyser han en «gul tråd» i klubbens arbeid: – Vi er avhengig av at klubben finner en retning.


Det snakkes om fotballkrise på Steinkjer og Innherred, med manglende resultater, dårlig spillerutvikling og nå mest sannsynlig et nedrykk av en gammel storhet. Krise er et sterkt ord, og som har ankommet den lokale fotballen vår relativt fort, idet man ser tendensene til et lag med full fart mot nedrykk. En turbulent fjorårssesong fikk aldri stemplet ordet krise over seg, med en 8. plass i 3. divisjon som sluttresultat. Men med et nedrykk til 4. divisjon kun noen kamper unna, og som et sannsynlig utfall, kalles det altså en krise. Og joda – det er nok en liten krise, eller et veldig vondt slag i trynet om ikke annet.

Men det vi alle kan være enig om er at det er på høy tid å stikke fingeren i jorda og kalle en spade for en spade. For noe er feil, og noe må endres – for i en by som Steinkjer skal det være mulig å ha et fotballag på fjerde nivå i norsk fotball!


Nordtrøndersk fotball sliter mer enn noen gang.

Kommentar: Det hjelper ikke med et 1. divisjonslag hvis spillerne ikke har ambisjon om å spille der

Er vi blitt så redde for å stille krav til barn og unge i lagidrettene, at det går på bekostning av både topp og bredde?


Kanskje er det akkurat et nedrykk Steinkjer Fotballklubb sårt trenger. Kanskje er det nettopp dette som kan gi klubben bakkekontakt igjen, eller med andre ord: en god, gammeldags realitetssjekk. Kanskje kan man se på dette som en ny mulighet i stedet for nok et nederlag. Kanskje er dette en gyllen mulighet til å begynne på nytt, gjøre ting på en annen måte og slippe taket på den gode, stolte og gamle historien klubben så kjært holder fast ved.For man kommer sjelden noen vei om man stadig ser seg bakover.

Steinkjer Fotballklubb er en klubb mange kjenner til og som mange holder tett til sitt hjerte. Det er stor interesse rundt klubben og mange følger med. Det er en klubb det er lett å ha en mening om, og det er for mange lett å mimre tilbake til storhetstiden og sammenligne det med dagens utgave. SFK er en klubb som ofte skaper stor frustrasjon hos mange når laget gjør det dårlig, og det er vel ikke å legge skjul på at negativitet og løsningsforslag har kommet om hverandre både på inn- og utpust rundt morgenkaffen på arbeidsplasser rundt omkring, etter at høstsesongen ble sparket i gang. Og jeg er nok ikke noe bedre, sittende her som en desperat røst og skriver mine tanker om denne klubben som vi alle har et forhold til. Dette er nemlig ikke noe annet enn nok en engasjert steinkjerbygg som ønsker å dele sine tanker og idéer om hva som kan være med å bidra til å skape en ny, gul glød for steinkjerfotballen.

Du kan spørre hundrevis av mennesker hva de mener bør forbedres – og du vil få hundrevis av forskjellige svar. Meg selv inkludert har også en god del punkter på ting som kan justeres, endres og forbedres for å løfte fotballen på Steinkjer og Innherred, men la oss fokusere på én ting av gangen, og la oss starte i riktig ende.

La oss starte på bunnen – med de minste! De som forhåpentligvis en dag skal bli A-lagsspillere. Det må investeres mer i deres brennende interesse, ønske og drøm om å bli gode fotballspillere, og det må legges ned en innsats for å gi disse ungene gode rammebetingelser og forutsetninger for å lykkes.

En treners påvirkning har mye å si for barnets eller ungdommens videre interesse og glede av fotballen. Man skal være forsiktig som klubb når det kommer til selektering, og man skal være nøye når det kommer til differensiering. Man må ha tålmodighet og kunnskap rundt dette med utvikling, og man bør i stor grad ta hensyn til individualitetsprinsippet. Dette er bare noen av områdene en trener i barne- og ungdomsfotballen bør ha kunnskap om, og det er ikke gitt at en foresatt eller noen andre som stiller opp, besitter denne kunnskapen. Derfor bør klubben bruke tid og ressurser på å gi ungene kvalifiserte, engasjerte og interesserte trenere, og utarbeide en bedre struktur i forhold til veien fra barnefotball til A-lag innad i klubben.


3. DIVISJON:

OPPTAK: Steinkjer - Raufoss 2

Direkte fra Guldbergaunet stadion søndag 15. september kl. 13.00.


For de som ikke er kjent med disse utrykkene kan det høres skremmende ut, og det kan virke som at med bedre kvalifiserte trenere så øker seriøsiteten, og selekteringen kommer tidligere og i større grad. Tvert imot tenker jeg. Med trenere som har mer kunnskap om dette, har jeg tro på at vi får en bedre treningshverdag hos de yngre, uansett nivå.

Gleden, leken og mestringen skal fortsatt være der for de yngste, og det vil den fortsatt være, i minst like stor grad, med bedre kvalifiserte trenere. Det å legge til rette for at alle skal oppleve mestring, utfordring, glede og utvikling er ingen enkel oppgave, så hvordan kan vi være sikker på at dette er tilfelle hvis vi er fornøyd så lenge noen stiller opp som trener for ungene?

At det er en utfordring med det å finne kvalifiserte og gode trenere til alle lagene i en så stor klubb som Steinkjer FK er ikke vanskelig å forstå, men at det er vanskelig å la seg gjøre skal ikke bety at man som klubb skal si seg fornøyd så lenge en eller annen med en godkjent politiattest stiller opp med et par kjegler og noen baller. All ære til de frivillige som stiller opp som trenere i barne- og ungdomsfotballen, dette er ikke et forsøk på å ta noe fra dem! Poenget her er at klubben heller burde se mulighetene i stedet for begrensningene. Ikke bare er det dyrt å sende alle trenere på kurs, men at man har fått et diplom fra NFF betyr ikke at man blir en bedre trener – spesielt ikke i barne- og ungdomsfotballen.

Det første jeg tenker som et potensielt løsningsforslag her er å i større grad sette av tid og ressurser for å tilegne disse frivillige større kunnskap, både hva gjelder rollen som fotballtrener generelt, men også med tanke på spillernes utvikling, prinsippene om spesifisitet og individualitet, selektering og differensiering, totalbelastning, skadeforebyggende arbeid, og selvfølgelig det holistiske perspektivet – for vi skal nemlig ikke bare utvikle fotballspillere, vi skal utvikle mennesker. I tillegg må det være en aksept for de som ønsker å spille fotball uten å jage mot å bli toppidrettsutøver, det må altså legges til rette for alle.

Om klubben ikke sitter på slik kunnskap internt, så bruk noe av de pengene som genereres i A-laget på å leie inn noen som kan noe om det, så får heller dagens A-lag heller ta en ekstra runde med å selge dopapir for å slippe å få en faktura med treningsavgift.

Det handler om å se lengre frem enn til neste års eventyr i 4.divisjon, det handler om å bygge stein for stein. Og sånn som jeg ser det har Steinkjer Fotballklubb en stor mulighet til å starte med helt nye steiner, og bygge klubben større, sterkere og ikke minst sunnere.

For en bedre og gulere fotball på Steinkjer.

Markus Aalberg, engasjert steinkjerbygg