Hva om barnefotballen i Steinkjer-fotballen slås sammen?

For få spillere – for mange klubber i Steinkjer

Barnefotballtrener Thomas Møller foreslår å dele SFK i to, og slå sammen småklubbene rundt Steinkjer for å få flere gode fotballspillere i framtida.

SAMARBEID: Jeg mener alle fotballklubbene i kommunen må på banen, og det må tenkes langsiktig fra barnefotballen og oppover, skriver debattanten. På bildet er Ingemar fra Steinkjer FK i kamp mot Ole Marius og Oliver i Kvam-drakt under NTE-cupen på Guldbergaunet i sommer.  Foto: Jonas A. Holberg

Fotballmiljøet i Steinkjer er ikke større enn at alle gode krefter må dra lasset sammen.

Meninger

For oss fotballinteresserte er det mye lesestoff å kaste seg over for tiden. Skrivekløen ser ut til å komme av en laber sesong fra gultrøyene på Guldbergaunet.

Jeg har ikke så sterke meninger om resultatene til SFK, treningsmengder og intensitet, vilje til å «blø for drakta» og annet som har vært tema. Jeg tenker vi heller får stikke fingeren i jorda og tenke gjennom hvilke grep som kan tas for Steinkjerfotballen, og av hvem. Jeg mener alle fotballklubbene i kommunen må på banen, og det må tenkes langsiktig fra barnefotballen og oppover.

Dette forutsetter at SFK ønsker å involvere de omkringliggende fotballklubbene, og at alle deler et ønske om en, om ikke toppklubb, så i hvert fall en spydspiss blant klubbene i Steinkjer. Et lag med lokal forankring, som spiller god fotball, som gjør oss stolte og begeistrer de mange, og inspirerer de unge. Fotballmiljøet i Steinkjer er ikke større enn at alle gode krefter må dra lasset sammen.

Nettopp størrelsen på fotballmiljøet er viktig. Jeg tror dette er både for lite og for stort. For få spillere i for mange klubber. En rask oppramsing viser at vi har 13 (barne-) fotballklubber i nye Steinkjer kommune fra 1.1.2020.

Det er ikke noe lovmessig med tanke på hvor mange spillere det må være på et lag. Trøndelag fotballkrets anbefaler en tropp på ca. 15 spillere for lag som skal spille 9’er fotball. Spillformen introduseres det året spillerne fyller 12 år, altså i barnefotballen. For å ha 15 spillere ved 12-årsalderen bør man ha enda flere tidligere.

Hvis man for enkelthets skyld tar utgangspunkt i 15 spillere per lag og multipliserer dette med årsklassene 6–12 år (barnefotball) for begge kjønn og multipliserer dette igjen med antall klubber så burde antall klubber tilsi at vi hadde 2.730 fotballspillende barn. Det har vi ikke! Det er per 2019 2.018 barn i aldersspennet totalt sett i den nye kommunen. Langt fra alle spiller fotball.

Med fare for å ha blingset, finner jeg at Steinkjer har ca. dobbelt så mange breddeklubber som Stjørdal, Levanger og Verdal, og ca. halvparten så mange som Trondheim. Men i Trondheim er det omtrent åtte ganger flere (15.511) barn i alderen 6–12 år.

Og for å ta det med en gang – jeg mener ikke å antyde at dagens klubber ikke driver godt, eller at barnefotballtrenerne rundt om ikke gjør en formidabel innsats. Det er jeg overbevist om at de gjør! Men tilbyr dagens fotballklubbstruktur de best mulige forutsetningene for at flest mulig holder på lengst mulig, og at de som ønsker å bli best mulig får de beste forutsetningene for å lykkes?

I dag ser vi at flere klubber må slå sammen to eller tre årsklasser, at spillere må skifte klubb fordi de er for få til å stille lag, og at det må spilles med mix-lag. Ikke noe av dette trenger være et problem. Men hvor mange «mister» vi fordi det ikke er noen av de andre i klassen som spiller, fordi det blir for tøft å spille med dem som er året eldre, for lite utfordrende å spille med de yngre, fordi man er eneste jenta som liker fotball, fordi det ikke trenes fotball på vinteren? Jeg vet ikke svaret, men jeg tror det kan være ganske mange.

Hva med dem som virkelig ønsker å bli best mulig? Klarer vi gi dem det tilbudet de fortjener i form av mange nok og gode nok treninger og utviklende kamparenaer? Eller står vi fare for å miste disse også?

Jeg tror større fotballmiljø skaper bedre forutsetninger for å kunne stille lag på «rett nivå» for alle, at store nok treningsgrupper gir bedre treninger, både for de mest dedikerte og de mindre ambisiøse. I større miljø kan også enda flere dedikerte trenere dra nytte av hverandre.

Så hva om barnefotballtilbudet i flere av klubbene slås sammen? For eksempel kan man slå sammen Kvam, Følling, Beitstad, Malm og Follafoss (sone nord), Byafossen, Stod, Ogndal og halve SFK (sone øst), Sørlia og halve SFK (sone sentrum), Sparbu og Henning (sone sør), mens Egge forblir som i dag (sone vest). Det kan sikkert være andre måter å gjøre det på også.

Mange setter sikkert kaffen i halsen av ideen om å dele opp SFK. Men tanken er at det fører til to større klubber i stedet for en. Grensen kan gå langs Ogndalsvegen slik at Guldbergaunet, Reina, Skjefte, Trana, Furuskogen og deler av Svenskbyen tilhørte sone øst, mens øvrige deler av skolekretsen tilhørte sone sentrum.

Selvsagt er det ulemper med en slik sammenslåing med reiseavstand til og fra trening som den mest åpenbare. Men jeg tror fotballtilbudet kan bli bedre for de fleste, og at et bedre fotballtilbud for barn og unge på sikt også vil generere flere gode fotballspillere på junior og seniornivå. De beste av dem må komme sammen i en omforent satsingsklubb. Jeg mener det bør være SFK.

For det må være en del av pakken. Klubbene må slutte opp om SFK som den naturlige satsingsklubben i kommunen. Fra ca. 16-årsalderen må de beste spillerne fra de ulike sonene, som ønsker å satse og legge ned det treningsarbeidet som kreves, samles i SFK. De som ikke har tilstrekkelige ferdigheter eller motivasjon, forblir i breddeklubbene. Så kan «overgangsvinduet» mellom satsingsklubb og breddeklubber være så åpent som mulig.

Tapte inntekter fra barnefotballen er en innvending som reises hvis den skilles ut fra resten av klubben. Jeg vet ikke hvor mye av dette som går til seniorfotballen, men er det rimelig at foreldrene i barnefotballen betaler for at andre voksne mennesker skal drive med idretten sin? Jeg synes ikke det, men i så tilfelle kan kanskje byrden fordeles på alle, via breddeklubbene, eks. i form av tjenestekjøp. Dette betinger at SFK har blitt «alles klubb» og et opplagt neste steg på karrierestigen.

Hvilke tjenester skal så SFK «selge»? Vanskelig å si, men jeg tenker i retning av treneroppfølging, alderstilpassede treningsprogram, keeperutdanning, fellestreninger på tvers av klubbene med de beste trenerne, og i den grad klubben går godt økonomisk, bør deler av ev. overskudd sendes tilbake til breddeklubbene. Rent organisatorisk bør kanskje de andre klubbene være representert i styret i SFK?

Oppsummert tror jeg Steinkjerfotballen trenger en solid dose omstrukturering fra barnefotballen og oppover. Ikke bare av hensyn til seniorfotballen i SFK, men primært for at flest mulig barn som er glade i å spille fotball skal få en best mulig arena til å gjøre nettopp det, så lenge som mulig. Så vil dette forhåpentligvis gi positive utslag også lenger opp i årsklassene. Om dette er mulig å gjennomføre – ja, det tror jeg, men som ved andre sammenslåinger vil det nok kreve betydelig vilje og innsats. Om viljen er der aner jeg ikke.