Frps knefall for Venstre – skal det ikke ta slutt?

FELT: I rovviltpolitikken er nå det store spørsmålet hva Frp gjør, skriver Marit Arnstad. Hennes forslag om å «endre praksis i bjørneforvaltningen slik at terskelen for å ta ut bjørn som skader husdyr og rein blir redusert» ble denne uken felt i Stortinget.  Foto: Johan Arnt Nesgård

Meninger

Mange fikk kaffen i vrangstrupen da den nyslåtte Klima- og miljøministeren, Sveinung Rotevatn (V), tidligere i uka gikk ut i Nationen og erklærte at den norske rovviltpolitikken var en suksess. Tilbakevendende demonstrasjonstog, bestandsmål som ikke blir overholdt, rovviltnemnder som blir overkjørt, rovdyrsoner som tømmes for dyr på utmarksbeite, akutte lokale og regionale rovviltkatastrofer i beiteprioriterte områder – ingenting av dette gjør inntrykk på den som sitter med det øverste forvaltningsansvaret for norsk rovviltpolitikk.

Hvordan havnet vi her? Hvem har ansvaret?

For en stor del peker pilene mot Høyre og Fremskrittspartiet, som rett etter stortingsvalget 2017 solgte rovviltpolitikken til de kreftene i Norge som vil gi rovdyra forkjørsrett, samme hva.


Rødgrønn uenighet om rovdyrpolitikken.

Sp vil slå rovdyr-følge med Frp – Ap holder igjen

Ap og Sp svarer ulikt på Frps utfordring om å danne flertall for å endre rovdyrpolitikken.


Først fikk vi høyremannen Vidar Helgesen som miljøminister. Han gikk så langt i å imøtekomme Venstres ønsker om mer tilrettelegging for rovvilt at et bredt flertall på Stortinget ga han kraftig og smertefull korreks våren 2017. Så – høsten 2017 – gikk Venstre inn i regjeringen sammen med Frp og Høyre (selv om de nektet for at de ville gjøre det), og tok selv roret i Miljøverndepartementet. Inn kom Ola Elvestuen, som i årene før hadde vært leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget og tilhørte det lille mindretallet som gikk i kringvern om Vidar Helgesen når han fortalte skrøner om naturmangfoldsloven og Bernkonvensjonen. Med Elvestuen som miljøminister ble Venstre-linja i rovviltpolitikken ettertrykkelig sementert. Verken bygde-Høyre eller Frp mukket. Det var underforstått at Venstre måtte få viljen sin for at Erna Solberg skulle kunne fortsette å jobbe for sitt prestisjeprosjekt: En flertallsregjering.

Nå som vi skriver 2020, vet alle hvordan det gikk. Flertallsdrømmen brast etter 12 måneder – og Frp har ikke spart på konfekten når de omtaler hvorfor de kastet kortene og gikk ut av regjeringen. Vi har både fått høre at regjeringen er «dønn upopulær» og at det å slippe regjeringsansvar er som å ha «kommet ut av fengsel».

I rovviltpolitikken er nå det store spørsmålet hva Frp gjør. Hvis Frp og Ap stemmer sammen med Senterpartiet, er det nemlig igjen duket for å stramme inn tøylene i rovviltpolitikken.

Dessverre opplevde vi denne uka at Siv Jensen på vegne av sitt parti erklærte at Frp systematisk ville stemme mot den øvrige opposisjonens forslag, selv om partiet i bunn og grunn var enig i innholdet. Dermed erklærte hun at Frps viktigste rolle ut denne stortingsperioden var å være et lojalt støtteparti for Høyre-Venstre-KrF-regjering, hva enn det måtte koste.

Jeg fremmet selv to forslag om rovviltpolitikken som alle 27 Frp-representanter stemte ned:

  • Ett om å instruere regjeringen til å «endre praksis i bjørneforvaltningen slik at terskelen for å ta ut bjørn som skader husdyr og rein blir redusert».
  • Ett om å be regjeringen legge fram en sak om «redusert bestandsmål for antall ynglinger av bjørn, særlig i region 6 og 7», altså Midt-Norge og Nordland.

Frp krever ny rovdyrkurs – dette vil de endre

Frp vil senke terskelen for å skyte bjørn, krympe bestandsmålet for bjørn, endre rovdyrsonene og revurdere hele rovdyrforliket.


Dette til tross for at Frps mann i rovviltsaker, stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen, i dagene før hadde gått ut og varslet at partiet ville kreve «ny rovdyrkurs», at Frp har vært misfornøyd med Solberg-regjeringens rovviltpolitikk og at partiet «ønsker å senke terskelen for å skyte bjørn som skader beitedyr» og «krympe bestandsmålet for bjørn».

Hvis det er Frps mening å reise kjerringa etter en seksårig periode hvor partiet har solgt sin sjel til Venstre, var dette et mageplask. Det lover ikke godt for partiets tilværelse i Stortinget at det stemmer mot ting de hevder å være for, kun fordi det blir for vanskelig å ta stilling. De som utsettes for de negative konsekvensene av Venstre-politikernes framferd på rovviltfeltet, fortjener at Frp snarest beskikker sitt bo.

Spesielt fordi det er Frps ansvar at norsk rovviltpolitikk har blitt vanskjøttet etter valget i 2013.

Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet