Grufullt om gruvedrift

Et grønt skifte er aldri grønt hvis premissene for det er at vi samtidig skal ødelegge mer natur, skriver debattantene om at Verdal kommunestyre har åpnet for å undersøke gruvedrift i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.
Meninger

I Trønder-Avisa 29. januar kan man lese at Verdal kommunestyre har bestemt seg for å undersøke muligheten for å etablere gruvedrift midt i Trøndelags største nasjonalpark. Dette er en tilnærming til naturressurs- og arealforvaltning og ikke minst verneområdeforvaltning der implikasjonene er skremmende.


– Kan være en drivverdig mineralforekomst

Det er stor interesse blant politikerne i Verdal for å få undersøkt mineralforekomstene i Brattbakken i Blåfjella/Skjækerfjella nasjonalpark nærmere.


Nasjonalparkene våre er verneområder som er etablert for å ta vare på representative utvalg av vår mest verdifulle natur for fremtiden. Meningen er at man til tross for skiftende politiske flertall og varierende initiativ fra næringsinteresser skal kunne stole på at i nasjonalparker så skal verdier som planter, dyr, landskapsbilder og friluftsområder bevares intakte for oss og kommende generasjoner. I nevnte nasjonalpark er det også næringsinteresser med historiske røtter som strekker seg langt tilbake, blant annet gjelder det den sørsamiske reindrifta. For reindrifta er de store verneområdene i økende grad frihavner hvor de ikke trenger å bekymre seg for nye veier, kraftutbygging, vindturbiner og andre arealinngrep.

Både Ap, Sp og H i Verdal kommunestyre fokuserer gjerne på næringsutvikling, men vi er også i en tid der både global og lokal politikk forventes å i større grad verdsette å ta vare på det som er igjen av verdens stadig mer fragmenterte naturarv. Debatten rundt vindkraftutbygginger og for eksempel dumping av gruveslam i Repparfjord bør gi en pekepinn på at folkemeningen absolutt ikke er entydig støttende til alle mulige næringslivsinitiativ. Et annet dilemma berører hva som skjer hvis det tilsidesettes vernebestemmelser for å starte for eksempel gruvedrift? Det er et effektivt klarsignal for de som ønsker å starte gruvedrift eller annen type naturødeleggelser i verneområder. Er det derfor verneområder er etablert?

Det argumenteres med at kobolt er en knapphetsressurs som trengs i det såkalte grønne skiftet, men et grønt skifte er aldri grønt hvis premissene for det er at vi samtidig skal ødelegge mer natur. Vi minner om at FNs naturpanel våren 2020 publiserte en meget omfattende kunnskapsoppsummering som klart og tydelig slo fast at tap av naturområder er en minst like stor trussel mot kloden og dens innbyggere som klimaendringene er. Den internasjonale konvensjonen for biologisk mangfold skal dette året sette seg ned for å diskutere behovet for å verne mer av verdens natur både for å møte utfordringen med klimaendringene og tapet av biologisk mangfold. Tap av verdens mangfold har akselerert de siste tiårene, inkludert i Norge. Utviklingen og betydningen av dette er senest omtalt iFNs naturpanels globale og regionale analyser våren 2019. Budskapet er krystallklart, vi må ta vare på den natur vi har og starte med restaurering av natur. Dette er den naturlige løsningen på planetens problemer som følger av klimagassutslipp og påfølgende klimaendringer. Av hensyn til kommende generasjoner må det derfor være helt uaktuelt å ødelegge enda mer natur og spesiell beskyttelse må etablerte verneområder ha. Vi tar det for gitt at styresmaktene forstår de utfordringer verden står overfor og at å tillate inngrep i etablerte verneområder ikke er veien å gå.

Øystein Størkersen, Norsk Ornitologisk Forening avdeling Trøndelag; Magne Vågsland, Naturvernforbundet i Trøndelag; Olav Dahle Svanem, Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga; Brit Solli Isachsen, Trondhjems Turmarsjforening; Inga Saur, NJFF Nord-Trøndelag.