Verdal kommune har misforstått likhetsprinsippet

STUDENTHJELP: Torgrim Ekren Skålsvik var torsdag på besøk hos sykepleierstudentene ved Nord Universitet på Røstad i Levanger for å si takk for at de ordnet syden-tur for ham. Torgrims far retter nå skarp kritikk mot Verdal kommunes forståelse av likhetsprinsippet.  Foto: Johan Arnt Nesgård

Meninger

I Trønder-Avisas utgave av 30. januar får leserne et nærmøte med en glad-sak for min sønn Torgrim Ekren Skålsvik (30 år). Etter ny praksis i Verdal kommune steg min sønn sine kostnader med å dra på tur til sydlige breddegrader fra kr 10.000 (egen reise) til kr 30.000 (som dekker reise og opphold for 2 assistenter) til slutt å havne på nærmere kr 65.000. Så kommer en gruppe fantastiske sykepleiestudenter, som har fått høre om saken, min sønn til «redning» og spontant setter i gang en «spleis» via Facebook og skaffer han den nødvendige kapitalen som gjør det mulig for han å reise.



I samme utgave av T-A kommenterer kommunalsjef for helse og velferd i Verdal kommune, Anne Kari Haugdal, kommunens nye retningslinjer hvor hun sier «... er å få til praksis som fordeler ressurser ut fra likhetsprinsippet». Som en konsekvens av dette sier hun videre «Det oppfattes som veldig bra for noen, og begrensende for andre».

Som pårørende og far har jeg opp igjennom årene opplevd mange «krumspring» fra offentlige myndigheter når de skal forklare sine «likhetsprinsipper». Etter mitt syn forstår de rett og slett ikke at det ikke går an å putte Norges største minoritetsgruppe i en og samme bås. Personer med nedsatt funksjonsevne er så sammensatt at å snakke om «likhetsprinsipp» i kommunal/offentlig forvaltning, blir helt meningsløst. Noen personer med funksjonsnedsettelse klarer seg utmerket godt alene, noen trenger noe hjelp deler av døgnet mens andre trenger hjelp 24/7. Noen trenger 1 assistent og noen trenger 2.

Med Haugdal og Verdal kommune sin forståelse av likhetsprinsippet, blir den som trenger hjelp mest, straffet dess mer funksjonshemmet du er. Det kan godt være at en person kan reise helt alene på ferie eller konferanse, eller kanskje denne trenger 1 assistent som bistand, men må du ha 2 assistenter med deg, koster det over 60.000 kr som i eksempelet med min sønn. Det betyr at de som trenger minst hjelp faktisk kan klare merutgiften som Verdal kommune legger opp til, mens andre ikke har noen mulighet. Dette Haugdal er ikke likhet. For å få til likhet må hver og en som prinsipp vurderes individuelt. Det er et godt prinsipp som gjelder ellers i samfunnet.

Det er også et paradoks at Haugdal med sin forståelse av «likhetsprinsippet» også gjør at kommunene er med på å lage «forskjells-Norge». Er du av formuende familier så kan disse raskt betale seg ut av slike situasjoner som min sønn havnet opp i, men tilhører du de ikke-formuende kan du dessverre ikke reise noe sted. Dette er noe som etter mitt syn bør bekymre befolkningen og ikke minst dagens politikere. For min sønn løste det seg takket være engasjerte sykepleiestudenter ved Nord universitet, men satirisk håper jeg virkelig ikke at vi får amerikanske tilstander i fremtiden hvor vi skal avholde støtte-selskaper med betalte innganger for ett eller annet sosialt/godt formål.

Avslutningsvis vil jeg rette søkelyset mot konsekvensene av Haugdal og Verdal kommune sin forståelse av «likhetsprinsippet» (og dette er mine ord): Vi har 20 avdelingsledere og det viser seg at noen får reise med dekte kostnader og noen ikke. Dette må vi gjøre rettferdig og innføre et likhetsprinsipp! INGEN FÅR REISE MED DEKTE KOSTNADER! Men det har ikke noe med kostnader å gjøre.

Viggo Skålsvik

Red. anm.: Verdal kommune har fått mulighet til å kommentere kritikken som rettes mot kommunen i dette leserinnlegget. Kommunalsjef for helse og velferd, Anne Kari Haugdal, opplyser om at Verdal kommune prinsipielt sett ikke kommenterer leserinnlegg.