Innlegg:

Mye av refleksjonen til denne russegruppa druknet muligens litt i det øyeblikket T-A trykket denne saken

Meninger

Kjære T-A, og Johan Prestvik. 28.1 går dere ut med et motsvar mot Lotte Holthe Kjesbu og Anne Ulvin, som etter min mening helt riktig går ut og advarer på det sterkeste mot en låt som oppmuntrer til straffbare forhold.


Kommunen, skolen og politiet reagerer kraftig:

Mener russelåt oppmuntrer til straffbare forhold

«Jeg vil ha kokain. Jeg vil ha ritalin. Jeg har noe grønt og noe sprit jeg skal tvinge i deg»

 

Levanger vgs. gikk 24.1 ut og ba elevene om å trekke tilbake låten. De sier de som skole er skeptiske til å tilrettelegge for russefeiring dersom strikken tøyes for langt, og mener at den låten var et godt eksempel på det.

(Innlegget fortsetter under faksimilen.)

Faksimile fra Trønder-Avisa, 28. januar. 

 

Så da blir spørsmålet, kjære T-A, når dere går ut og stempler «ytringsfrihet» over hele debatten, og avslutter med: «Det er, og skal være, litt diskusjon og dynamikk mellom generasjonene knyttet til det å vokse opp, og det å finne sin plass i klassen, skolen og samfunnet for øvrig. Det er det som til slutt utgjør selve livet, og det er det som drar oss framover. Så får vi heller bære over med at det resulterer i noen dårlige sangtekster på vegen» – ser dere effekten av det dere gjør?

Jeg ser noen:

  • I en tid der hatefulle ytringer, personkarakteristikker og kommentarfelt som tidvis er «lekeplass» for enkelte særs ytterliggående meninger, skaper dere et inntrykk av at sentrale aktørers bekymringer om fagfeltet «ungdomskultur» er oppblåste bekymringer, og at dette er bare noe vi må bære over med. Dette gir igjen et inntrykk av at så lenge vi setter noe inn i en gitt kontekst og krever at det sees i lys av dette, så er dette ikke spesielt alvorlig.
  • Problem som da kan oppstå er at ikke alle forstår konteksten, og oppfatter dette eksplisitt. Som rådgiver i ungdomsskole og tidligere lærer i videregående kan jeg skrive under på at ikke alle i alderen 13-18 klarer å innta Prestviks perspektiv og analysere dette sett ut fra en større samfunnsmessig sammenheng, men heller tar det konkrete for nettopp det som det også kan være – konkreter.
  • Det er ofte i dette skjæringspunktet at voksne ofte kan gå til de samme perspektivene som det avsluttes med her; «bære over med», «de forstår jo at det ikke er bokstavelig», «kua må huske at den har vært kalv», osv. Men «kalvene» på 13-18 har ikke mulighet til å se dette med våre briller, og det er heller ikke sikkert at våre briller er riktig innstilt for å forstå den verdenen de ser dette i heller.
  • Dersom dette aksepteres og normaliseres, skapes det også aksept og gehør for at de holdninger som gjengis er normale, og i den pågående rus-debatten, der bl.a. legalisering har vært tema, så vil vel ungdommens inntrykk påvirkes av hva som oppleves som akseptert og normalt rundt dem?

For alle som nå tenker «grinebiter», «prinsipprytteri» eller hva dere nå mener: Jeg har også hørt på russelåter, så slapp av. Noen bra, de fleste ikke fullt så bra, og noen skikkelig revva.
MEN: dette handler ikke om det, dette handler om hva som skjer dersom media anerkjenner noe i ytringsfrihetens navn, og bagatelliserer de bekymringer som de ansvarlige aktørene for fagområdet har- og hvordan konsekvensene vil kunne bli.

Og VOILA – her er konsekvensen. Mye av den omtalte refleksjonen til denne russegruppa druknet muligens litt i det øyeblikket T-A trykket denne saken ...

Adrian Lyng Malmo
(Innlegget ble først delt på Malmos private Facebook-profil. Han har godtatt at Trønder-Avisa trykker innlegget.)


Skolen kaller inn foreldrene til møte

Levanger videregående skole har bedt russegruppa Madhouse om å trekke tilbake låten.

 

Fylkesdirektøren for utdanning mener at russen ikke skal sensureres.

Fylkesdirektøren for utdanning mener at russen ikke skal sensureres

Utdanningsdirektøren mener at utviklingen i russefeiringen er problematisk, men så lenge russen holder seg til norsk lov, kan ikke skolen sensurere dem.