Innlegg:

Utfordringer i Steinkjer-økonomien

Steinkjer-ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) skriver om økonomien i kommunen.

BRÅK I BLOMSTERBEDET: Parkvesenet løser oppgaver som er veldig synlig i våre omgivelser, og de har tatt mange gode grep for at det skal være fint og trivelig rundt om i Steinkjer. Det kan likevel være greit å klargjøre litt om hva som har vært fakta i «tulipan-saken», skriver Steinkjer-ordføreren i dette innlegget.  Foto: Sigrun Bakken

Steinkjer-ordfører Bjørn Arild Gram (Sp).  Foto: Johan Arnt Nesgård

Meninger

Budsjettarbeidet ble ekstra vanskelig i Steinkjer denne gangen. Media melder om utfordringer på en rekke områder, enten det er park, vegvedlikeholdet, private barnehager eller omsorgen. Det er stramt i tjenesteytingen vår, og det er først og fremst en ekstraordinær skatteinngang som gjør at vi ikke har enda større utfordringer med økonomien.

Hvorfor er økonomien blitt ekstra vanskelig nå? Det er noen hovedforklaringer til dette. For det første er det innført en bemanningsnorm for barnehagene som ikke er fullfinansiert fra statens siden. Dette kommer til å koste Steinkjer kommune 8-9 mill. kroner i året. For det andre er det innført nye regler for hvordan kommunene skal beregne avdrag på lånene sine. Innstrammingen her koster Steinkjer kommune 8 mill. kroner i året. I det lange løp er jo dette en sunn endring, men her og nå skaper det utfordringer for oss. For det tredje opplever vi en kraftig vekst i noen velferdsytelser. Det gjelder behovet for spesialundervisning, og det gjelder utbetalingene av økonomisk sosialhjelp. Presset på Nav skyldes delvis at staten har strammet inn statlige ordninger som har økt behovet for sosialhjelp fra kommunen, men også fordi at vi ikke har lyktes godt nok med å hjelpe folk til å forsørge seg selv.

Den fjerde og viktigste forklaringen finner vi i omsorgen. Det er kanskje noen som tror at vi har sulteforet omsorgssektoren i mange år nå, men det er altså ikke riktig. Omsorgen har vært den desiderte vinneren økonomisk i mange år. De siste årene har omsorgsbudsjettet vokst med 5,4 % hvert år. Justert for prisveksten betyr dette en realøkning innen omsorg på 85 mill. kroner de siste åtte årene. Men hvorfor da så store problemer? Jo, det er bare det at behovene innen omsorg ser ut til å ha vokst enda mer enn det vi har greid å finne økonomisk rom for. Det siste året har det vært langt mindre rullering av brukermassen enn det som har vært vanlig. Summen av et utskrivningspress fra sykehusene, mange yngre brukere med omfattende omsorgsbehov og en begynnende eldrebølge er svært krevende for kommunene å møte. Vi er litt på etterskudd, og opplever nå at omsorgstrappa vår har «gått full».

Jeg ser fra debatten at det i enhver omtale av mangler og økonomiske utfordringer blir pekt på kommunens investeringer i fotballhall og kulturhus. Disse satsingene er ikke grunnen til at vi nå strever med økonomien. Det brukes ikke en krone på hverken fotballhall eller kulturhus i årets budsjett. Fotballhallen er ikke tenkt å belaste kommunens driftsbudsjett framover heller. Den skal finansieres med leieinntekter og sparte kostnader på unngått vinterdrift på hovedbanen, samt egenkapital i form av spillemidler, tilskudd fra fylkeskommunen, bidrag fra næringslivet og avsetninger fra engangsinntekter til kommunen. Restaureringen av Samfunnshuset (som jeg har inntrykk av at få kritiserer) vil belaste kommunens budsjett først fra neste år av, og det nye kulturhuset først om tre år. Noe vil det altså koste i framtida, men budsjettutfordringene vi nå står oppe i, handler i all hovedsak om helt andre årsaksforhold.

En annen sak som har fått oppmerksomhet den siste tiden er parkbudsjettet. Det er fint å se at det er stort engasjement for estetikken i byen vår. Parkvesenet løser oppgaver som er veldig synlig i våre omgivelser, og de har tatt mange gode grep for at det skal være fint og trivelig rundt om i Steinkjer. Det kan likevel være greit å klargjøre litt om hva som har vært fakta i «tulipan-saken». I budsjettforslaget fra kommunedirektøren ble det foreslått å kutte parkbudsjettet med 160 000 kroner. Samtlige 47 representanter i kommunestyret stemte for denne reduksjonen. Både Finn Rossing, Bjørn Arild Gram og alle andre.

Kommunedirektøren foreslo at dette kuttet i sin helhet skulle dekkes inn ved å slette hele den lille delen av parkbudsjettet som går til parktiltak og estetikk i grendesentra. Altså null til slike tiltak utenom sentrum. Flertallet gikk i stedet inn for å fordele dette kuttet med 20 000 kroner i grendesentra, og resten i byen. Dette ble vedtatt med stemmene fra alle i Sp, H, FrP og V, samt 8 fra Ap og 1 fra Rødt. De øvrige (5 fra Ap, 2 fra Rødt, SV og MDG) ville ta hele kuttet i grendesentra. Når så detaljbudsjettet kom til behandling i hovedutvalget nå i januar, var kommunedirektørens forslag at de 140 000 kronene som parkbudsjettet i sentrum skulle reduseres med, ble dekket inn ved at man går fra årlig tulipanplanting til andre blomster og planter som er flerårige. Hele hovedutvalget stemte for dette, bortsett fra Finn Rossing som fremmet et forslag om å ta midler fra investeringsbudsjettet til drift på park. Det er ifølge både nasjonale bestemmelser og kommunens eget økonomireglementet ikke lov til å gjøre en slik omdisponering, og dette var følgelig ikke en aktuell og reell inndekning for å få plantet tulipaner videre.

Det økte utgiftspresset i tjenesteytingen vår, og særlig omsorgstjenestene, gjør at kommunen må omstille seg raskere. Vi skal ikke drive dårlig, men vi må drive nøkternt, effektivt og enda smartere enn det vi gjør i dag. Og det haster. Hvis vi ikke sikrer kontroll over økonomien, blir det bare enda vanskeligere framover. Derfor må vi bruke de nærmeste månedene på å finne løsninger som frigjør økonomisk handlingsrom. Det er ikke enkelt, men helt nødvendig. Det arbeides med en rekke prosesser for å få til dette. Administrasjonen kommer med en såkalt masterplan for utviklingen av omsorgstjenestene. Vi har tatt initiativ til et større interkommunalt samarbeid for å se om vi kan finne noen stordriftsfordeler. Vi har også satt ned et økonomiutvalg, sammensatt av både folkevalgte, tillitsvalgte og administrasjonen. Vi må sammen finne de gode løsningene. Under økonomiutvalget er det etablert et eget ad hoc-utvalg som skal lage en handlingsretta inkluderingsstrategi for Steinkjer-samfunnet. Dette fordi at en av våre største utfordringer er utenforskapet. Det er for mange i Steinkjer som faller utenfor arbeids- og samfunnslivet. Dette presser også kommuneøkonomien betydelig. Det må ses på både integreringsarbeidet, boligpolitikken, Nav-politikken, arbeidet mot barnefattigdom og mye annet i dette arbeidet. Hvis flere kan forsørge seg selv, letter det kommuneøkonomien og flere får et bedre liv. Vi har mye å arbeide med framover, men det er mulig å få det til.

Bjørn Arild Gram (Sp), ordfører i Steinkjer


Tomtefestere føler seg overkjørt: Festeavgiften økte med tusen prosent

Boligeiere på Mære føler seg overkjørt av grunneieren, som har tidoblet festeavgiften. Nå truer de med å gå rettens vei.

 

Fikk ikke støtte for statlig eldreomsorg i Steinkjer

Flertallet i kommunestyret ønsket ikke å ha statlig styring av eldreomsorgen, selv om kommunen kunne spart millioner.

 

Gautes botilbud berget inntil videre

Hovedutvalg helse og omsorg i Steinkjer aksepterte ikke helsesjefens forslag til nedskjæringer. De krever bedre involvering av brukere, pårørende og ansatte i framtiden.

 
 
 

I 14 år har det blitt plantet tulipaner i Steinkjer. Nå kan det være slutt

Nyheten faller ikke i god jord hos tidligere bygartner og lokalpolitiker Finn Rossing (Rødt).

 

Ansatte bekymret for Steinkjer sykehjems omdømme og rykte etter avisoppslag.

Bildet av blokkert dør sjokkerte ansatte

Ansatte kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene av Steinkjer sykehjem, og sier det ikke er noen etablert praksis at dørene stenges med stoler.