Det vanskelige blomstervalget

Fredag er det valentinsdagen, men det er ikke tiden for røde roser. Trøndelag skal velge sin fylkesblomst.

ORKIDÉ: Marisko var Nord-Trøndelags fylkesblomst fram til fylkesssammenslåingen. Nå skal Trøndelag velge sin egen blomst, og nå ligger Marisko an til å bli vraket.  Foto: Terje Solberg

Meninger

Føler du deg mest komfortabel av å bli identifisert med reinrose, myrull eller olavsstake? Og er du komfortabel med at en gjeng politikere med lavt blodsukker, lett trippende noen timer før helg – på selveste valentinsdagen – skal bestemme dette for deg? Er det en del av det indirekte demokratiet å la slike store og krevende spørsmål, som aldri var tema i valgkampen, skal komme veltende over oss nå? Og hva mener egentlig politikerne om blomster, planter og vekster generelt?

Etter fylkessammenslåingen med sørtrønderne gjenstår det noen krevende beslutninger, blant annet å bli enige om hvilken blomst som skal representere et samlet Trøndelag. I Nord-Trøndelag har orkideen marisko vært fylkesblomsten, mens sørtrønderne har hatt reinrose som sin blomst. Nå er mariskoen foreslått vraket. Kan vi la det skjer til fordel for en «en lav, teppedannende, dvergbusk»? Reinrosen er riktignok en hardhaus, som trives i fjellet, og som kan svært gammel – over 100 år. Men er den ungdommelig nok til et ungt, energisk og høytsatsende fylke? Kanskje skal vi heller la Hans Rotmos myrullvidder få definere vår felles blomsteridentitet. Her snakker vi ikke om Vømmøldalens siste vår, men rett og slett om en av Trøndelags første – under samme, felles hvite bomullsaktige flagg. Ettersom Trøndelag har olavskorset som sitt fylkeskommunevåpen, har også olavsstake blitt løftet fram som et mulig samlende kompromiss. Men er det denne vi skal stake ut framtidas kurs med?

Akkurat som å finne riktig blomsterbukett på valentinsdagen, er det krevende å finne en blomster til denne anledningen – fylkesblomstanledningen. Kanskje burde det vært en folkeavstemning? Og skal vi akseptere at mariskoen lukes bort av administrasjonen før avstemmingen, uten noen fyldig begrunnelse? Er det at Snåsa har den som sin kommuneblomst til hinder å ha marisko som fylkesblomst for Trøndelag? Reinrosen er jo også en kommuneblomst – i Ulvik i Hordaland. Eller mener fylkesrådmannen at den er diskvalifisert av andre årsaker, at den er så truet at den ikke kan ha et så viktig «verv»?

«Gret blomane når eg plukkar dei, go'far?» spør Gudrun i Spelet om Heilag Olav. De gråter nok ikke, men artsdatabanken har nok mer vondt av at enkelte blomster og planter plukkes, enn andre. «Denne er en av de få norske plantene som har vært direkte utsatt for florakriminalitet.» Ville det ikke vært et like stort ran om sørtrønderne kaprer fylkesblomsten foran nesa på oss?

Mariskoen trives godt i den kalkrike jorda vi har over store deler av Trøndelag. Men den er likevel fredet, og definert som «nesten truet» – og utbredelsen er kraftig synkende. Kanskje taler det for å verne om den, vise den fram og skape litt stolthet rundt den, i kraft av å få representere et samlet Trøndelag.

Det er ikke sikkert mariskoen er stor og sterk nok til å velte en reguleringsplan i Tromsdalen i Verdal, hvor den nylig er blitt påvist og dokumentert. Man jammen bør den være solid nok til å hamle opp med både reinrose, myrull og olavsstake. For et fylke som forsøker å være langt fremme i skoene, er det fullt mulig å være det – også i marisko.