Det er på tide å snakke om pasienten som noe annet enn små celler i et regneark

Omstilling, nedbemanning og økonomisk kontroll skal løses med Excel-ark og tallmagi. Pasientperspektivet er rammet av et datavirus.
Meninger

Helse Nord-Trøndelag er inne i en kritisk fase. Etter flere år med omstillinger, ble den økonomiske situasjonen i løpet av fjoråret kraftig forverret. Ifølge prognosene for fjorårsregnskapet, ligger Helse Nord-Trøndelag an til et underskudd på 30 millioner kroner. Det har ført til at man er kommet inn i en kontinuerlig omstilling, hvor man bytter på å gjøre endringer og å reversere disse. Ledelsen og styret har havnet i et hamsterhjul som aldri slutter å spinne. Jakten på økonomiske gevinster øker tempoet på hjulet, og det blir stadig mer diffust hva som egentlig skjer i den andre enden. For inne i hjulet er det ingen ende. Og når hodet svaier og blikket blir slørete, er det krevende å bli veldig langsiktig og vidsynt.



Fra styrerommet, innerst i en mørk korridor i en bygning bortenfor selve sykehuset i Levanger, er det i grunn lite snakk om pasientene – som er hele årsaken til at vi har sykehus og helseforetak. Selv om det innimellom snakkes om ventetider for pasientene, gjøres det så teknisk og med en regnearktilnærming, at det virker som vi må å være fornøyd med at vi som pasienter nesten får det vi har krav på. Det snakkes også om pakkeforløp, som er en så byråkratisk beskrivelse av hvordan pasientene skal få behandling for sin sykdom, at en skulle tro det var Julenissen som var i ferd med å planlegge logistikken foran årets storinnrykk. I stedet foregår diskusjonen med Excel-ark og detaljerte grafer.

Hele tiden skal det skvises litt mer helsehjelp ut av hver krone som kommer inn fra staten, via Helse Midt-Norge. Hele tiden skal grafen justere litt – i riktig retning. Økonomi er naturlig nok en viktig forutsetning for å kunne gi gode helsetjenester til oss pasienter. Men i stedet for å se verden fra et pasientperspektiv, sørger data og regneark for en så stor distanse til våre skavanker, at en nesten får dårlig samvittighet for ikke å ha en lønnsom sykdom å tilby helseforetaket. Selv om det er lett å få tunge øyelokk etter et langt møte med mange lysbilder og mange nye tall å fordøye.

En økonomidirektør skal naturlig nok ha sitt blikk på regnskap og bunnlinje, og det skal jo også styret ha, men det overordnede er jo at alle som har behov for helsehjelp, skal få det. Hva hvis dette blir begrenset som følge av at styret har kuttet i antall senger og operasjoner, uten at dette har vært påpekt eller forespeilet? Hva hvis sykefraværet øker, og kvaliteten på behandlingen og omsorgen blir dårligere, som en konsekvens av at ledelsen har lagt fram en skjematisk plan for nedbemanning? Derfor må en også spørre seg om det er ferd med å spre seg et datavirus i formidlingen av hva helseforetaket egentlig driver med, og hva det skal drive med. For det er krevende å vedta antall nye krefttilfeller, omfanget av globale epidemier, antall beinbrudd og antall hjerteinfarkt, selv etter mange års nitid dokumentasjon og erfaring. Det er på tide å snakke om pasienten som noe annet enn små celler i et regneark.


Gerd Janne (67): – Håper jeg kan bidra med erfaring

To nye styremedlemmer på plass i Helse Nord-Trøndelag.

Lider helsearbeiderne av en uhelbredelig brøk?

Sykepleiermangel og deltidsproblematikk. Sykepleierne har et matematisk problem.

Trenger vi Helse Midt-Norge hvis vi får Helse Trøndelag?

Dersom Helse Trøndelag blir en realitet neste år, kommer også de nødvendige spørsmålene om fornuften bak de regionale helseforetakene.

Menn i helse forblir i helse – og får fast jobb

92 prosent av alle som tar fagbrev gjennom Menn i helse har fått seg fast jobb. Nå vil de ha flere søkere til suksessprosjektet.