Nå vil politikerne ta makta tilbake

Så lenge AtB er aksjeselskap, har fylkeskommunen svært lite makt og kontroll over det som foregår i selskapet.

ENDRING PÅ GANG: Saken om eierstyringen av AtB ble utsatt til torsdag, og det ligger i kortene at det er sterke krefter i fylkestinget for å avvikle AtB som akjseselskap.  Foto: Johan Arnt Nesgård

Meninger

Nå ble selve saken i fylkestinget om eierstyringen av mobilitetsselskapet ATB utsatt til torsdag, men signalet er klart: Dagens løsning med å ha AtB som et offentlig eid aksjeselskap nærmer seg nå vegs ende. Det som i utgangspunktet har vært en behagelig armlengdes avstand mellom politikerne og selskapets styre og administrasjon, kan like mye være en politisk fallitt. For gjennom å organisere seg på en måte hvor makt, åpenhet og kontrollfunksjon kastes på båten, eller rettere sagt under bussen, er den politiske hånden på rattet fraværende. Selskapet er sin egen herre, som leverer på fylkestingets bestilling. Men der stopper også den politiske kontrollen.

I forkant av fylkestingets saksbehandling onsdag ettermiddag, hadde politikerne folkevalgtopplæring. Det var muligens tilfeldig at advokat Knut O. Bjørnnes var hentet inn for å snakke om eierskapsrollen i fylkeskommunale selskaper. Men timingen var perfekt, og det virket å gå opp flere lys for politikerne at det ikke er uvesentlig hvilken organisasjonsform man velger. Jo lenger unna egenregi man kommer, jo mindre makt og kontroll har politikerne. Eierskapet i ATB ble naturlig nok brukt som eksempel.

Bjørnnes påpekte overfor politikerne at det av og til kan være fornuftig å etablere offentlig heleide aksjeselskap. Men det bør være gode grunner til å gi fra seg den politiske makten til det som omtales som profesjonelle styremedlemmer. Er det av bekvemmelighetshensyn at politikerne gir fra seg ansvaret til et aksjeselskap? Det er kanskje godt å kunne peke på et selskap i Trondheim når det kommer kritikk for bussruter som legges ned eller metrobusser som ikke er i rute. Men det ligger mye politikk i å ha kollektivtilbud i distriktene.

Det å ha ryddighet og en avklart rolleforståelse mellom bestiller og utfører er kanskje lettere når utføreren er et aksjeselskap, med et selvstendig styre. Men blir tjenesten bedre, og er det demokratisk riktig å overføre fellesskapets midler til et selskap som virker å være hermetisk lukket? Som ikke har offentlige møteinnkallinger, referater, og som virker å ha sine egne offentlighetsregler når det gjelder dokumentinnsyn? Som ikke engang ønsker å vise fram sine økonomiske disposisjoner, penger du og jeg har bidratt med, enten over skatteseddelen eller gjennom å kjøpe bussbilletter, og som bruke fem måneder på å gi innsyn i hva selskapet brukte på sin egen 10-årsfeiring.

Et offentlig eid selskap, enten vi snakker om AtB, skal og bør være åpent og transparent. Det gir både selskapet og politikerne langt mer tillit, selv de gangene politikerne har satt seg selv på gangen. ATB er ikke hvem som helst i Trøndelag. Dette er selskapet som både driver skoleskyss, bybusser i småbyene og som kobler distriktene sammen. I tillegg drives de mer kommersielle busstilbud i «storbyen» Trondheim. Det er på mange måter både børs og katedral, slik bestillingen fra politikerne er. Nå virker flere av politikerne å ville ta makta tilbake. Det åpner for større åpenhet og mer kontroll, både for offentligheten og politikerne. Og det trenger slettes ikke være så dumt.


Fikk kritikk for 10 årsfest – brukte 130.000

AtB brukte 130.000 på bursdagsfesten sin

Da mobilitetsselskapet AtB feiret 10 år, arrangerte de fest for inviterte gjester i Frimurerlosjens lokaler i Trondheim. Prislapp: 134.394.

Vil legge ned AtB i dagens form,

Sp vil ta tilbake styringa over mobilitetsselskapet AtB, som styrer all offentlig kollektivtrafikk i Trøndelag.