Derfor er vi tett på

Kanskje aldri tidligere i fredstid har vi sett hvor viktig media er i samfunnet. Korrekt informasjon er den beste garanti mot kaos og panikk i befolkningen.

TESTER: Stjørdal kommune har opprettet et eget prøvetakingsteam for testing av coronavirus for å gjøre dette arbeidet effektivt og sikkert.  Foto: Stjørdal kommune

Meninger

For en uke siden fikk vi tilbakemeldinger om at mange lesere syntes vi overdramatiserte når vi skrev om spredningen av coronaviruset. Det var forståelig – ikke minst fordi nasjonale myndigheter offentlig gikk ut og hevdet at vi neppe fikk over 100 smittede i Norge før påske. «Antallet nye tilfeller forventes å ligge på under 100 de første seks ukene», konkluderte Folkehelseinstuttet 25. februar. Midt på dagen torsdag 12. mars er det totalt meldt inn ca. 640 smittede – og kurven peker stødig opp. I takt med antall smittede har økt, har også kritikken mot mediene stilnet mer og mer. Alvoret siger inn over oss alle.

Samtidig: Ingen av oss vet foreløpig hvor alvorlig dette vil bli. Italia, et land med over 60 millioner innbyggere, har rapportert inn litt under 13.000 smittede. Norge befinner seg, sammen med San Marino (som er omgitt av Italia på alle kanter) og Island, i verdenstoppen med flest smittede per tusen innbyggere. Uansett hvor mange som til sjuende og sist blir smittet innen våre grenser, kan vi slå fast at samfunnsvirkningen vil bli enorm. Vi må forvente at bedrifter går konkurs. Da mister folk jobbene sine – og de sosiale omkostningene vil vise seg for alvor. Helsemyndighetene mener også at vi vil få dødsfall som følge av coronasmitte. Prognosene viser at belastningen på sykehusene kan bli langt større enn de er dimensjonert for. Fylkesmennene har begynt å se på beredskapslovene og hvilke fullmakter som i ytterste konsekvens kan bli utløst. I en slik situasjon må man forvente at også oppvasken i ettertid vil bli deretter. Kritikken er allerede besk fra mange hold, ikke minst helsevesenet – for utydelige føringer, nøling, forskjeller fra kommune til kommune, skole til skole, fylke til fylke. Hvorfor tok ikke myndighetene grep tidligere?

Det er mange årsaker til at man kan konkludere med at effektiviteten kunne, og ganske sikkert burde, vært større. Alle er relativt lett forklarbare.

I 75 år har vi levd i fred, frihet og stabilitet. Mellomkrigstidens sosiale uro og klassekamp er for lengst fordrevet inn i historiebøkene – som er blitt pensum for de spesielt interesserte, ettersom skolene ikke lenger underviser i de grunnleggende utviklingstrekkene som skapte dagens Norge. Krigsgenerasjonen er også på vei ut av virkeligheten – og de fleste har i dag samme forhold til «krigen» som til den amerikanske borgerkrigen. Dette preger ikke bare folk flest – men også styringsverk, politikk og offentlig byråkrati. Kobler vi dette opp mot sterke tradisjoner for lokalt selvstyre, har vi lagt grunnlaget for det som har skjedd de siste dagene. En mer handlekraftig regjering kunne riktignok skåret igjennom og lagt langt tydeligere nasjonale føringer – men det sitter ikke i ryggmargen. Opposisjonen på Stortinget med Ap-leder Jonas Gahr Støre i spissen er riktignok sterkt kritisk til at for lite er gjort, og altfor sent, men vi har ingen garanti for at Støre selv – dersom han var statsminister – ville handlet annerledes enn Erna Solberg.

Mange – for eksempel nordmenn bosatt i Kina – viser til at kinesiske myndigheter har klart å stanse smitten. Det er ikke så rart når man tyr til de mest hensynsløse virkemidler et diktatur rår over. I de mest smitteutsatte områdene sveiset man igjen dørene på bygårdene slik at folk ikke kunne komme seg ut, mens innbyggerne i ukevis har heist mat inn gjennom vinduene. Dette gir en effektivitet som selvfølgelig har virkning – men i et demokrati kan man ikke ty til slike virkemidler. Heldigvis. Men dermed har myndighetene et desto større ansvar for å være føre var og ligge i forkant.

I alt kaos og virvar som oppstår i slike situasjoner er det én ting som er viktigere enn svært mye annet: At folk er trygg på at de får vite hva som skjer. I akuttfasen er det ikke nødvendigvis så viktig å vite «hvorfor» – det er kanskje heller ikke så helt lett å finne ut av – men det er iallfall viktig å være trygg på at informasjon ikke holdes tilbake. Her har media sin viktigste rolle i krisetider – og etter min mening har man bestått testen.

Innherred er en av regionene i landet med flest smittede i forhold til innbyggertallet. Ingen andre enn Trønder-Avisa ser utviklingen i vår del av landet i sammenheng. Vi har de lokale og regionale kildene, vi kjenner forhistorien og vi kan sette ting i sammenheng – og løfte dekningen ut over den enkelte kommune.

Vår – og andre redaksjoners – jobb er både å formidle informasjon, finne de gode historiene, nyhetene – og på vegne av lesere og innbyggere stille de riktige spørsmålene til de som er gitt det ansvar å ta beslutninger. Summen av alt dette bidrar til at folk kan føle seg rimelig trygg på at alt som bør komme fram, faktisk kommer fram. En befolkning som er trygg på at de grovt sett vet hva som skjer, er mindre mottakelig for konspirasjonsteorier – som har gode tider når usikkerheten griper om seg.