Frosta fortjener vår takk

Meninger

Det er naturlig nok altfor tidlig å felle noen dom over arbeidet som er lagt ned for å bekjempe coronaviruset, og om alle tiltakene som er gjort de siste dagene og ukene har hatt ønsket effekt. Det er likevel sånn at, uavhengig av størrelse på kommunene og antall ansatte i kommuneadministrasjonen, så er behovet for informasjon og beslutninger like stort.

Frosta kommune er en liten kommune, med en liten administrasjon, og som kjøper stadig flere tjenester fra Værnesregionen. Kommunen har vært uten kommunedirektør i én måned, etter at Knut-Helge Rønning sa opp stillingen sin, av familiære årsaker, etter bare fem måneder. I det bildet er det beundringsverdig hvordan Frosta kommune, og særlig kommunelege Arne Bye og ordfører Frode Revhaug, har stått på etter at kommunen ble den første i Trøndelag som kunne melde om coronoasmitte. Til tross for små ressurser, stor usikkerhet og et enormt informasjonsbehov, har kommunen klart å beholde roen og gjøre beslutninger i tråd med statlige anbefalinger og egne smittevernplaner.

Vi så det samme under Flatanger-brannen for seks år siden, at det bor mye kunnskap og klokskap også i små kommuner med små ressurser. Kommandolinjene blir kortere og det blir lettere å fatte raske beslutninger. Når disse gjøres med faglige vurderinger i bunnen, står de lite tilbake for store kommuner som setter stab med en rekke faginstanser involvert. Ved å vise åpenhet om den sårbare situasjonen, har små kommuner i store kriser også vist seg gode på å kommunisere med omverden.

Frosta kommune valgte å stenge skoler og barnehager resolutt da det ble påvist smitte, og det har hele tiden vært forsøkt å ligge i forkant av spredningen. At en kommunelege fra en såpass liten kommune – med drøyt 2.600 innbyggere – fikk ansvaret for smittesporing av et virus, nærmest på vegne av en hel landsdel, og med ansvar for å dokumentere og kommunisere til en rekke ulike institusjoner, vitner om hvor skjør beredskapen er. Men også hvor god jobb som ble gjort.

Selv om viruset etter noen dager viste seg ukontrollerbart, fortjener frostingene klapp på skuldra for denne innsatsen som ble lagt ned da Trøndelag først ble rammet av corona. Nå er bygda mer eller mindre isolert. Men uten den gode innsatsen ville bildet sett betydelig verre ut – i hele Trøndelag.