Tenk om klimakrisen var et virus

Portforbud og isolering. Coronaviruset har en kraft og påvirkning alle klimaopprørere mangler.

Et bilde av Wuhan-viruset, som det ikke finnes noen vaksine mot.   Foto: Foto: Foto: AP / NTB scanpix

Meninger

Et av de største og tyngste argumentene for ikke å gjøre store og innskrenkende tiltak mot den anslåtte klimakrisen forskere og FNs klimapanel har bebudet, er at det vil kvele økonomien. Det vil bli kaos. Derfor er det ingen som vil sette en sluttdato for oljeleting, derfor er det ingen som ser for seg at folk skal slutte å reise med fly. Klimakrisen er det en annonsert krise, hvor ingen statsledere vil gjøre for mye, fordi det skaper irritasjon og frykt for at man ikke blir gjenvalgt.

At havet vil stige, at mennesker i mange deler av verden vil dø som følge av endringer i klimaet, virker å prelle av som vann på Gore Tex-jakken. En kollega minnet meg om et estimat fra Verdens helseorganisasjon (WHO), som gir grunn til bekymring: WHO anslår at det mellom 2030 og 2050 vil dø om lag 250.000 mennesker hvert år som følge av underernæring, malaria, diaré og hetestress, som blir verre som følge av klimaforandringer. Når dette skrives, er det fortsatt under 5.000 døde av coronaviruset i hele verden.

De største klimaofrene kommer fra de delene av verden som har vært minst rammet av coronavirus, fordi de tilhører de minst mobile delene av verden. Menneskene som bærer den tyngste børa for klimaendringene, som i den vestlige verden er blitt en diskusjon om kjøtt eller vegetar, buss eller bil, tog eller fly. Samtidig som vi importerer både kjøtt og grønnsaker fra andre kontinenter.



Nasjonal beredskap og selvforsyning har havnet i skyggen for vår individuelle rett til å leve våre liv som vi vil. Nå har vi gått i dekning og vi styrer verden fra hjemmekontor. Men kjøleskap, frysere og spisskammers (i den grad dagens boliger har denne type rom) er fylt til randen etter gårsdagens handlerunde. Tørrvarer og hermetikk er hamstret i rikt monn. For vårt iboende instinkt er at selvforsyning og beredskap er avgjørende når kriser oppstår. Han som ble observert da han kjøpte sju pakker tørrgjær, skal åpenbart bake mye brød de neste 14 dagene. Hvis ikke har han satsen klar til festen når hjemmekontoret avvikles. Uansett skal ingen sitte sulten på kjøkkenet hvis vi havner i en nasjonal karantene. Med portforbud og isolasjon.


– Hvis alle handler som normalt, går dette veldig bra

Coop Midt-Norge oppfordrer folk til å handle ansvarlig, og sier at de allerede merker «førjulstendenser» i handlemønsteret.


Det sier noe om at vi er oss selv nærmest. At den krisen som rammer oss selv direkte, framstår mye verre enn den som gir verst konsekvenser for noen andre – for alle. Da pandemien spredte seg i Kina, og hvor det ble rapportert om stadig økende og skremmende dødstall, var det ingen som virket å ha betenkeligheter mot å reise på ferie eller å oppsøke store folkemengder. Men da smitten kom til vårt eget land og egen landsdel, sank alvoret innover oss også.

Coronaviruset har en kraft klimaopprørere mangler. Aldri i verden at OL og fotball-EM ville blitt vurdert avlyst som følge av klimaendringer alene. Flere tiår med advarsler spiller liksom ingen rolle, før vi eventuelt sitter der med hytta under vann, hustaket blåst over ende, eller vi kan påvise at endringer i klimaet har påvirket dyrene og plantene vi er avhengig av i egen kost. For mens vi sitter her, med vinter og vår annenhver dag, og roper på at statsministeren må stenge ned alt og alle, var vi for en tid tilbake forbannet for at noen mente vi ikke skulle få reise med fly til årets sommerferie.


Helse Midt-Norge jobber etter oppdatert scenario fra Folkehelseinstituttet.

Sykehusene får den verste trøkken i sommer

Sykehusene i Midt-Norge får den største corona-trøkken i sommer eller høst – og må stå i det i et helt år.


Nå er vel status at mange av oss kan se langt etter den ferieturen vi enten har bestilt, eller hadde tenkt å bestille. Ikke av klimahensyn, men av frykt for spredning av et virus – spredd fra Kina til resten av verden i løpet av noen uker.

For tenkt om klimatrusselen var et virus. Tenk om nasjoner la de samme restriksjoner på flytrafikken av klimahensyn, som av smittehensyn. Tenk om vi fikk beskjed om å reise mindre, beskjed om å arbeide hjemmefra – i et klimaperspektiv – og at det var en samfunnsdugnad som alle måtte delta i. Klimaopprørernes anbefalinger om å feriere lokalt vil i år bli en trend, uten at noen ofrer dem en tanke.

Jo visst har denne coronasituasjonen er enorm økonomisk konsekvens. Mange i små og mellomstore bedrifter, som i løpet av få dager har fått hverdagen og markedet sitt radert bort, vil de neste ukene slite med å ha inntekter nok til å betale løpende utgifter. Det er spådd et konkursras, og den lave arbeidsledigheten vi har hatt i lang tid kan få seg en real knekk før sommeren. Børsene kaver i usikkerhet Akkurat slik man har advart mot ved å gjøre for kraftige tiltak for klimaet.

Dette er nok en avgjørende årsak til at statsledere har kviet seg for å gjøre de grepene som trolig virker aller mest dempende for klimagassutslippene også. Begrense forbruk og reiser. Men tenkt om det om 10-20 års tid er eneste løsning, fordi vi de kommende årene argumenterer oss bort de fatale realitetene av ikke å gjøre de tiltakene som virkelig virker?

Vil man i Italia da akseptere at butikker, restauranter, skoler, barnehager, flyplasser, frisører, idrett, kultur, veger og andre næringer blir stengt ned? Vil vi da akseptere at luftrommet stenges for flytrafikk, hvis det er for å redusere antall smittede av malaria eller for å hindre underernæring i Asia og Afrika?

Neppe. For vi som de siste dagene har ropt om tiltak og handlekraftige politikere når coronaviruset nå raser, gjør det mest for å beskytte oss selv. Virus og flyktninger ser vi ut til ville unngå, så det stenger vi gjerne landegrensene for. Mens klimatiltak, som vil påvirke generasjoner etter oss, skyver vi foran som nysnø på gårdsplassen. I håp om at den tiner og forsvinner av seg selv.

Coronatiltakene viser at det er en vilje hos både befolkningen og hos statsledere når trusselen blir konkret nok. Men også frykten for coronaviruset ble, og blir sikkert fortsatt, beskrevet som hysteri. Men når dødstallene begynner å stige også er i landet, som i verden for øvrig, kan det jo tenkes at alvorligheten blir oppfattet av flere etter hvert.

Derfor hadde det vært lettere om også klimaendringene var et virus. Som vi kunne bekjempet sammen, i en internasjonal dugnad. Men i så god tid før en kollaps, at det kunne gjøres i litt mer kontrollerte former.


Fylkesmannen: – Vi har en krevende periode foran oss

Fylkesmann i Trøndelag, Frank Jenssen, minner om at alle må «ta en for laget» i tiden fremover og håper trønderne stiller opp for hverandre.

Nå stopper hele samfunnet

Myndighetene innfører en kriseberedskap Norge ikke har sett maken til siden andre verdenskrig. Nå stopper i praksis samfunnet opp.

Nå avlyses hotell-våren

Stiklestad Hotell AS er ett av hotellene i Nord-Trøndelag som nå får mange avbestillinger. Onsdag mottok ansatte permitteringsvarsel.