Til heltene våre: Tusen takk!

Det er mange som fortjener litt ros og oppmerksomhet nå.

Hverdagshelt. Vi har mange å takke i disse dager, for det er mange som bidrar til at vi holder hjulene i gang – selv om store deler av samfunnet sitter i karantene og på hjemmekontor. Unn Toril Munkeby ved Meny på Magneten kjøpesenter i Levanger er en av dem.  Foto: Elfi Leinan

Meninger

Selv når alt går til helvete, er det alltid en helt der ute. En som tar en for laget, som yter litt ekstra, og som uten å mukke sørger for vi andre skal klare oss gjennom krisen på best mulig måte. Det er derfor ikke uten grunn at folk nå går rundt og klapper for de ansatte i helsesektoren. De filmer det og legger det ut i sosiale medier.

I første omgang er det primærhelsetjenesten som har det største trykket. Legekontorene, legevaktene, fastlegene, helsesekretærene, helsesykepleierne, som tester poteniselle smittede, som tar i mot alle samtalene fra urolige sjeler og som henviser videre - der det er behov for det. I andre enden sitter bioingeniører og jobber lange dager med å analysere koronaprøver. I neste omgang vil trykket komme på sykehusene, på de ulike fagområdene, som har brukt den første fasen til å rigge seg til for å takle krisen som er ventet å komme.

Les om hverdagsheltene våre her (kommentaren fortsetter under lenkene):


Hverdagsheltene:

Butikkmedarbeideren

Unn Toril Munkeby er ikke redd for å ta i et ekstra tak. Med et stadig økende antall koronasmittede sørger hun nå for å holde Meny i Levanger så ren som overhodet mulig.

Hverdagsheltene:

Hjemmesykepleieren

Keth Nervik jobber i hjemmesykepleien i Verdal. På ei vakt kan hun treffe opp mot 18–19 brukere som trenger hjelp til alt fra det å ta på seg støttestrømper til bruk av ernæringspumper.

Hverdagsheltene:

Brannmannen

For enkelte byr koronaviruset på en mye travlere hverdag enn normalt. For brannvesenet er oppdragene imidlertid færre.


Avdelinger bygges om, det etableres sluser og isolerte rom og hele avdelinger for koronasmittede pasienter. Gamle planer hentes fram og pusses støvet av, tilpasses de utfordringene vi nå står overfor. Pasienter uten helt nødvendige operasjoner, bes om å vente. En del har selv bedt om å få utsatt behandlingen sin, for å gi plass til dem som trenger det enda mer. De tar en for laget de også.

Men det er så mange flere vi bør klappe for også, som bidrar i det myndighetene definerer som samfunnskritiske funksjoner. Vi snakker om beredskapstyrkene, som rykker ut når behovet melder seg - enten det brenner, du blir akutt syk eller noe ulovlig har skjedd i nabolaget. Men også Heimevernet og Sivilforsvaret bidrar nå i den absurde situasjonen vi har havnet i - i krig mot et nytt og fremmed virus.



Og vi må ikke glemme alle dem som jobber på Nav, som bidrar til at du får ytelsene du har krav på, dersom nettopp du er blitt permittert og må søke om dagpenger. Og bankene som sørger for at plastikkortene vi har i lomma, fortsatt er gyldig valuta. Og forsikringsselskapene, som gir oss penger tilbake når ferieturen nå gikk fløyten. Vi skal heller ikke glemme dem som transporterer varer, utstyr, søppel, drivstoff og folk, både til lands og til vanns, men også de som flyr folk hjem fra utlandet i disse dager. Og alle de som bidrar med livreddende vasking nå. Overflater og dørhåndtak som rengjøres flere ganger om dagen.

For ikke å glemme dem som tar seg av barna som trenger barnehage- eller SFO-plass for at foreldrene deres kan jobbe nå. Det er en uvurderlig jobb, som bidrar til å opprettholde rikets sikkerhet. Intet mindre. Det kan vi også si om dem som gir oss rent vann, men også dem som holder liv i både strøm- og internettet vårt.


Audun (3) alene med to voksne i barnehagen

Kommunene på Innherred har tilpasset barnehagetilbudet til foreldre med samfunnskritiske yrker.


Mange har også fått erfart den virkelige verdien av å ha bredbånd inn i husveggen, som gjør oss i stand til både å jobbe og å holde kontakten med omverden. Ja visst stoppet samfunnet opp da skoler og barnehager ble stengt, men ta fra folk mobildekning og Internett - da vil det bli komplett kaos i løpet av sekunder.


Fylkesmann Jenssen: – Vi må ha lys i lampa, nett til alle og få kjøpt oss mat

Fylkesmann Frank Jenssen sier at vi må hindre smitte, men samtidig ikke lamme samfunnet fullstendig.


Vi bør også klappe for, og si takk til, alle norske bønder som gir oss trygg, god og sunn mat på bordet. Når landegrenser stenges, ser virkelig behovet for norsk matproduksjon. Å være selvforsynt er et avgjørende premiss for å unngå tilleggskriser når unntaktstilstanden råder.


Ber bønder lete løsninger for å sikre våronna

Bondelagslederen ber bønder som ikke får utenlandsk arbeidskraft i rett tid tenke dugnad og være kreative innenfor føringene til nasjonale myndigheter for komme i gang med våronna i år.


Til slutt vil jeg rette en takk til dere som står ved reoler og hyller og fyller opp med mer mel, brød og melk nå. Som smiler til oss, selv om vi kommer litt småstressa og litt urolige inn i butikken - redd for både å ha med smitte inn og smitte hjem. Jeg håper hamstringen de første dagene gjorde at dere også fikk solgt unna en del varer, som ellers pleier å stå urørte i hyllene.

Det er blitt sagt mye rart om dere som jobber i kassa på matbutikken, stemplet som uskolerte og lavtlønnede. En jobb man tar på veg inn i det ordentlige arbeidslivet, liksom. Nå er dere i klasse med de beste legene i landet, utpekt som våre helter: Personell i samfunnskritiske funksjoner, som regjeringen nå kaller det. Gratulerer!

Vi heier på dere. For uten mat og drikke, duger ikke resten av heltene våre heller. Stå på!