Nord-Norge må få være stengt

Nord-Norge får kjeft av regjeringen for å stenge Oslo-folk ute fra landsdelen. Men det landet nå trenger, er mer av den nordnorske strategien, skriver Espen Leirset, stipendiat ved Nord universitet.

Espen Leirset ved Nord universitet sin avdeling på Røstad i Levanger.  Foto: Johan Arnt Nesgård

Meninger

Flere nordnorske kommuner har innført kontroll ved kommunegrensa, og krav om karantene for østlendinger som kommer til dem. Bakgrunnen er at Nord-Norge er mindre belastet med korona enn det sentrale østlandsområdet.

Regjeringen er kritisk til de nordnorske tiltakene, fordi det er ferdselsfrihet innad i Norge. Man må ha nasjonale fellestiltak mot viruset, synes å være mantraet. Men hvorfor er dette riktig strategi? For meg ser den nordnorske tilnærmingen helt riktig ut for å få bukt med viruset.

Når man ser på kartet over smittede fra fra nordlige deler av Trøndelag og videre nordover, ser vi store, hvite områder. Altså områder som ikke har noen tilfeller av korona. Nord-Norge er bedre rustet til å stoppe spredningen i en tidlig fase enn andre regioner.

Dette har noen likhetstrekk med den strategien som ble innført i Frosta kommune, som er nabokommunen her jeg selv bor. Frosta ble hardt rammet av koronakrisen tidlig, og stengte kommunegrensa. Frostinger fikk ikke reise ut, og ikke motta besøk. Hele befolkningen ble satt i karantene. På den måten unngikk de å spre smitte til nabokommunene, og de ble hyllet av det lokale sykehuset for sin raske og resolutte håndtering. Stengingen av kommunen har bidratt til å begrense utbruddene i Trøndelag. Dette var helt rett i en liten kommune som Frosta, med enormt smittepress. Men det ville vært for strengt i nabokommunen Levanger, eller for de andre kommunene i regionen – fordi tilfellene var så konsentrert til Frosta. Dette viser hvor viktig lokalt tilpassede tiltak er, og det viser at fellesnasjonale tiltak ikke er treffsikre nok.

Det er denne typen lokalt tilpassede tiltak vi trenger for å få bukt med viruset. Dersom noen deler av landet blir korona-frie før resten av landet, vil dette være nyttig for oss alle.

Dette ligner på den strategien Kina brukte for å stoppe koronaen i Hubei. Provinsen ble stengt ned, med streng adgangskontroll for å unngå spredning ut av provinsen. Utenfor Hubei var dagliglivet mer som normalt, eller med mer moderate smittetiltak. Det ga kinesiske myndigheter mer kraft til å håndtere krisen i Hubei. Helsepersonell fra det øvrige Kina kunne dirigeres inn for å bistå sykehus i Hubei. På denne måten ble landets ressurser brukt der det er mest behov. I likhet med Erik Solheim stusser jeg over at vi ikke ser ut til å lære mer fra Kina og andre asiatiske land.

Vi må være forberedt på at tiltakene mot korona vil vare i meget lang tid. Ingen vet når vaksinen kommer, men det sies at slikt arbeid pleier å ta mer enn ett år. Det betyr at vi risikerer å måtte forholde oss til dette viruset til langt inn i 2021. Det betyr igjen at vi må belage oss på ulike typer restriksjoner i samme periode, særlig i forhold til reise. Da må restriksjonene være best mulig tilpasset de ulike regionene.

Dette vil bety at vi kan se for oss at noen soner i landet kan være smittefrie først, mens andre deler må ha restriksjoner i lengre tid. For å få en slik strategi til å fungere, må det være samme type kontroll mellom sonene som det er på riksgrensen i dag. Det vil koste noen ressurser, men det er lommerusk i forhold til de enorme kostnadene det har at hele det norske samfunnet stopper helt opp. Det er helt nødvendig at regjeringen gjør en slik strategi til sin egen, og ikke går til motangrep på de deler av landet som innfører slike tiltak.

En slik strategi har ikke bare helsemessige fordeler. Det betyr også at man kan unngå økonomisk nedsmelting i de «hvite» områdene. Hvis Nord-Norge blir virusfritt først, kan de ha mer liberale regler enn resten av landet. Så lenge nordlendingene ikke reiser ut fra Nord-Norge, bør arbeidsliv, skoler og øvrig samfunnsliv kunne fungere tilnærmet som normalt innen regionen. Hvis Nord-Norge blir helt fritt for korona før andre deler av landet, kan helsepersonell herfra dessuten brukes for å bistå sykehus i andre deler av landet.

Å blåholde på en felles nasjonal linje er neppe en god ide. En sonebasert koronastrategi antagelig nødvendig for å lykkes med å løse krisen – for hele landet.

Espen Leirset, stipendiat, Nord universitet.