På tide å tenke nytt om norsk korn

Leder i Trønder-Avisa tirsdag 24. mars.
Meninger

Denne vinterens koronautbrudd har vist oss at selv det umulige er mulig. Flere land stenger grensene i kampen mot viruset, luftfarten er kraftig redusert og verdenssamfunnet har inntatt en slags kollektiv unntakstilstand. Det som for noen måneder siden ble sett på som selvfølgeligheter, er nå blitt stabilt uforutsigbart. Det er ikke uten grunn at diskusjoner om både helseberedskap og selvforsyning av mat kommer på dagsorden igjen.

I Norge har det flere ganger, med ujevne mellomrom – avhengig av avlingene sørover i Europa – dukket opp diskusjoner om hvorvidt Norge igjen burde etablere nasjonale kornlagre, som en trygghet og beredskap i ustabile tider. De norske kornlagrene ble lagt ned i 2003, men det er blitt diskutert på Stortinget jevnlig etter det. Senest i fjor ble et slikt beredskapslager avslått. Det er blitt argumentert for at matforsyning og frihandelsavtaler har vært så trygge at egne beredskapslagre ikke har vært nødvendig. Det er dessuten dyrt. Tall fra Landbruksdepartementet, som er gjengitt av NTB, viser at Norge importerte 61 prosent av alt matkornet i 2019. I tillegg ble om lag halvparten av råvarene til kraftfôrproduksjonen importert. En så lav selvforsyningsgrad setter Norge i en svært sårbar situasjon den dagen import fra Ukraina og andre av verdens store kornprodusenter umuliggjøres.


Fylkesmann Jenssen: – Vi må ha lys i lampa, nett til alle og få kjøpt oss mat

Fylkesmann Frank Jenssen sier at vi må hindre smitte, men samtidig ikke lamme samfunnet fullstendig.


Felleskjøpet Agri eier i dag det som er Norges største kornlager. Stavanger havnesilo har en kapasitet på 195.000 tonn korn og 30.000 tonn mel. Flere politikere og bønder har pekt på havnesiloen som et framtidig beredskapslager for korn, men nå ønsker Felleskjøpet i løpet av få år å selge siloen, for heller å bygge opp lagringskapasitet andre steder i landet – hvor det produseres mer korn enn i Rogaland. Det bør staten se verdien av – og være med på. Og det bør åpne for et beredskapslager i Trøndelag.

Det er åpenbart at Norge må tenke nytt når det gjelder korn og beredksapslager. Trøndelag var i 2018 landets nest største kornfylke, etter Hedmark, og bør med sin strategiske plassering – midt i landet og med lang kyststripe og grense til Sverige – være et utmerket område for et nasjonalt kornlager. Med klimaforandringene må vi forberede oss på oftere og større tørke- og regnperioder enn før, både hjemme og ellers i verden. Da er det avgjørende å være forberedt. For det er nettopp når det umulige skjer, at vi behovet for en beredskap dukker opp. Det må vi nå ta høyde for.


Trolig ingen bonus for bøndene i år

Styret i Felleskjøpet Agri innstiller til årsmøtet i april at det i år ikke utbetales bonus til bøndene som eier foretaket.