Kommentar

Når vi kriger mot usynlige fiender, er vi heldige som bor i Norge

Koronaviruset har vist oss betydningen av godt smittevern. Her har vi nordmenn et fortrinn vi må forsvare.

GOD PÅ SMITTEVERN: Norge er et av landene i den vestlige verden som bruker minst antibiotika, både i helsevesenet og landbruket. Det er bra for helsa vår når det røyner på, skriver Trønder-Avisas kommentator.  Foto: Sveinung Uddu Ystad

Meninger

God helse kommer ikke av seg selv. Det gjør ikke et godt helsevesen heller. Rene hender og god hygiene har i så måte bidratt positivt for begge deler. Likevel framstår det som at vi i rike Norge, kanskje inntil for et par uker siden, var i ferd med å ta det gode liv litt for gitt. De fleste av oss har nok vært mer bekymret for en håndfull ustabile verdensledere, enn usynlige fiender som tar bolig i oss – og gjør oss til en risiko for dem vi har rundt oss. Det ble plutselig litt ubehagelig å tenke på.


Fastlegene tar smittegrep – møter pasientene på video

Utbruddet av korona- viruset gjør at legene nå i større grad møter pasientene via videomøte.


Men det er ikke bare virus som truer oss i dag og i framtida. En av de virkelig skrekkscenarioene er av bakteriell art. Når vi pådrar oss en infeksjon – en betennelse – i halsen eller i lungene, kan vi få en antibiotikakur som fjerner plagene i løpet av få dager. Men det forutsetter at bakteriene som forårsaker infeksjonen, lar seg knekke med antibiotika. Når vi havner på sykehus med kraftigere infeksjoner, er det en risiko knyttet til å få i oss hissige bakterier – som ikke lar seg skremme av medisiner.


Ingen nye tilfeller av gule stafylokokker – men sykehuset blir ikke friskmeldt før november

For én måned siden satte barselavdelingen ved Sykehuset Levanger i gang en rekke tiltak etter at sju spedbarn hadde fått infeksjon av gule stafylokokker. Tiltakene har vist seg å være effektive.


Det er nettopp resistente – motstandsdyktige – bakterier som blir trukket fram som det mest sannsynlige, men også mest alvorlige, risikoområdet for smittsomme sykdommer. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) trekker det fram i sin «Analyse av krisescenarioer» fra 2019. Et utbrudd av resistente bakterier kan sette oss hundre år tilbake i tid: «Vi kan om noen tiår ende opp i en "postantibiotisk tidsalder", der infeksjoner som i dag enkelt lar seg behandle med antibiotika igjen blir dødelige. En britisk studie fra 2014 estimerte at ti millioner mennesker årlig vil dø som følge av antimikrobiell resistens i 2050».

I Toscana i Italia spredte det seg i fjor sommer en sykdomsfremkallende og svært antibiotikaresistent bakterie på sykehusene i det populære turistområdet. Det tok krigen mot resistente bakterier til nye høyder, og EU innførte blant annet strengere restriksjoner for utveksling av helsearbeidere. Bakterien som tidligere var mest utbredt i India og på Balkan, truet nå pasienter på italienske sykehus. «(...) pasienter i Italia blir nå i større grad smittet på sykehus, og utbruddet i Toscana er en alvorlig påminnelse om dårlig smittevern», uttalte professor i medisinsk mikrobiologi, Ørjan Olsvik ved Universitetssykehuset i Tromsø i fjor. Men det var også et varsku om hva høyt forbruk av antibiotika kan føre til.


Smittet på afterski i Åre

Svenske smittevernsleger har sporet et tilfelle av koronasmitte tilbake til afterski i Åre sist helg.


I en tid hvor korona allerede skaper utrygghet, skal vi være forsiktige med å spre ytterligere frykt, men dette minner oss om at smittevern – som vi alle i praksis snakker om daglig nå – har en viktig samfunnsfunksjon. Det er bare å se på de økonomiske konsekvensene av korona. Verdensbanken har tidligere pekt på at utbredelse av også resistente bakterier kan føre til større konsekvenser enn finanskrisen i 2009.

Men det finnes et slags håp i dette dystre budskapet også. Og det er at Norge er blant de beste stedene i verden å være syk. For Norge er et av landene i den vestlige verden som bruker minst antibiotika, både i helsevesenet og landbruket. Det er bra for helsa vår når det røyner på. Mellom 2012 og 2018 gikk antibiotikabruken ned med 24 prosent, og vi er i ferd med å nå målene som i sin tid ble satt for 2020. Det bidrar til at vi utvikler – og har utviklet – langt færre resistente bakterier enn mange andre land i verden. Det betyr at medisinene våre virker – ennå.


Pensjonert beredskapsleder i Helse Nord-Trøndelag meldte seg til tjeneste.

Kolbjørn (63) gikk fra operasjonsbordet til krisestaben på ni dager

To uker etter at han fikk hjerneinfarkt ga Kolbjørn Thun (63) igjen ekspertråd i sykehusdirektørens krisestab,


I Norge dør det ifølge Folkehelseinstituttet rundt 70 personer årlig som følge av antibiotikaresistente bakterier, mens det i Europa dør 33.000. Det betyr at vi har mye å kjempe for, og mye å forsvare, i årene som kommer. Men det betinger at vi justerer kursen. Det er ikke bare klimaet som påvirkes av vår reiseaktivitet. Også bakteriefloraen vår endrer seg, særlig ved sykehusbesøk i andre land. Det har gjort at FN for lengst har satt resistente bakterier på dagsorden.

Norge står på terskelen til en eldrebølge nå, og med økende alder i befolkningen øker presset på sykehusene. I tillegg øker risikoen for denne pasientgruppen ved utbrudd av både hissige bakterier og virus. Det ser vi ikke minst med koronaviruset nå. Studier som er blitt gjort av et utvalg av dødsofrene i Italia, tyder på at høy alder, kombinert med underliggende sykdommer, har vært utslagsgivende for de høye dødstallene. I slike tilfeller vil det være en fordel å ha et lavt nivå av resistente bakterier. Det gjør oss mer robuste. For i en krig mot den nådeløse naturen, er det alltid den sterkeste som vinner. Også når fienden er usynlig.


Hunt kan kartlegge korona-sårbare

Med data på 170.000 trøndere vil Hunt forskningssenter hjelpe kommunene å forberede seg på smitte-håndtering.