Noras morfar var en av 34 jøder som overlevde Holocaust. Hennes oldefar ble sendt til Falstad, og senere drept i Auschwitz

Les talen Nora Savosnick (24) holdt i Falstadskogen i anledning frigjøringsdagen.

MINTES OLDEFAR: Under andre verdenskrig ble Noras oldefar Ernst Savosnick sendt til Falstad, og senere deportert til Auschwitz hvor han ble drept. Morfar Robert var en av 34 norske jøder som overlevde Holocaust.   Foto: Privat

OLDEFARS NAVN: 77 år etter at oldefaren ble drept i Auschwitz finner Nora Savosnick navnet hans blant de 4.200 fangenavn som pryder en av veggene i museet. Hun innrømmer at det hun ser og føler denne første gangen hun er i museet gjør inntrykk.  Foto: Svein Helge Falstad

Meninger

Min oldefar, Ernst Savosnick, kom til Norge på slutten av 1800-tallet etter at familien hadde flyktet fra Russland på grunn av pogromene. I januar 1942 ble han tatt av nazistene, både som jøde og som gissel for sønnen som var motstandsmann. Han ble sendt til Falstad hvor han ble torturert før han ble deportert til Auschwitz og drept. Hans søsters mann, Hermann Schidorsky, ble henrettet på Falstad.

I år opplever verden en forandring. Det korona-infiserte samfunnet kan oppleves ekstremt, isolerende og skummelt. I slike tider leter mange etter syndebukker. Mens karantenen gir oss ekstra tid, øker også muligheten for å konsumere feilinformasjon og propaganda.


75 år etterpå er Nora norsk nok

Da de Hvite Bussene i 1945 kom for å hente de norske fangene ut fra utryddelsesleirene i Polen og Tyskland var ikke Nora Savosnicks morfar på listen. Til tross for at han var født trønder og var en stolt trønder.


Når man ved bruk av propaganda og utestenging fremstiller enkelte grupper mennesker som uverdige, blir det lettere å behandle dem dårligere. Noe som kan resultere i ekstreme handlinger slik som ble gjort her jeg står nå, for 75 år siden.

På Falstad fikk alle fangene håret barbert, men jødene, som skulle fremstilles som mindreverdige, måtte beholde skjegget; de skulle både se og føle seg annerledes. De fikk heller ikke dele sovesal med de andre fangene, men var i stedet stuet opp på loftet. Jeg lurer på hvordan min oldefar opplevde dette.

FALSTADSKOGEN: Jødiske Nora Savnosnich fra Oslo og New York holdt tale i Falstadskogen på 8. mai 2020, under 75-årsjubileet for frigjøringen 1945. Bak står fra Trøndelag Heimevernsdistrikt (f.v.): Johannes Haabrekke, områdesjef Nils Arne Aasenhuus og Åge Morten Veimo.  Foto: Svein Helge Falstad

Under andre verdenskrig var det unge nordmenn som valgte å jobbe mot samtidens voldelige ekstremisme. Finnes det nok av denne typen til å motstå at en slik krise kan utarte seg igjen? Jødene ble syndebukk i mellomkrigstiden, hvilken gruppe står nå i fare for å bli utpekt i den globale krisen vi står overfor? Det er viktig å gjøre oppgjør mot dagens urettferdige løgner, for de kan bli morgendagens sannheter.

Min morfar, Robert Savosnick, var en av 34 norske jøder som overlevde Holocaust. Han pleide å si «I et demokrati ligger menneskets skjebne i egne hender; i et totalitært samfunn ligger den hos makthaver». Av alle bildene som er tatt i Auschwitz er det kun fire som ikke ble tatt av nazistene. Ved å bruke disse bildene forteller vi fortsatt deler av historien gjennom nazistenes øyne. For ikke å miste perspektiv på hva som faktisk skjedde, er det derfor viktig å formidle overlevendes vitnesbyrd.


Krigsfangeregister med 44.000 navn på nett

Nå kan du søke i en database med navn på samtlige 44.000 som satt som fanger i Norge under andre verdenskrig. Kanskje finner du en slektning?


Til tross for at det fortsatt finnes antisemittisme i Norge, er jeg takknemlig for å kunne stå her som norsk jøde og snakke uten å være redd. Nå som jeg har blitt eldre er jeg mer oppmerksom på historien og hvordan den har påvirket meg. Etter hvert som ekstremismen har grodd, har jeg vært vitne til en drastisk opptrapping av sikkerheten knyttet til det Mosaiske Trossamfunn. Dette vitner om en utvikling som ikke bare angår jødene, men hele samfunnet.

Farligere enn ekstremisme er likegyldighet. Vi har alle et ansvar, både kollektivt og individuelt, til å forsvare inkluderende verdier og grunnleggende respekt for menneskeliv.

«Friheten vinnes ikke bare én gang» het den første utstillingen på jødisk museum i Oslo. Det betyr at vi må verne om, og kjempe for friheten hele tiden, ellers kan vi miste den igjen.

Nora Savosnick