Feilene gjorde vi før krisen

Meninger

I dag starter for alvor gjenåpningen av Norge. Dette betyr mest trolig også at smittetallene vil gå opp. Vår felles oppgave er å sikre at gjenåpningen av samfunnet blir så trygg som mulig. Da kan vi ikke tro at «alt er over».

Ser vi på statistikken fra Verdens helseorganisasjon, kan vi konstatere at Norge har sluppet langt lettere fra koronapandemien enn de aller fleste land vi kan sammenligne oss med. Innad i Norden er det kun Færøyene og Island som har klart seg bedre. Selv om det er flere måter å måle virkningen av koronaepidemien på, vil de fleste være enig i at antall døde til sjuende og sist er det viktigste parameter. Da ser vi at mens statistikken viser at 4 av 100.000 er døde av covid-19 i Norge, så er tallet for Sverige 32 av 100.000.

Når vi etter hvert får en høyst nødvendig debatt om myndighetenes tiltak for å begrense koronasmitten, må vi ikke glemme at uansett hva man måtte mene om skolestengninger, karantenetid og nedstengning av kulturlivet og idretten, så famlet man på mange måter i blinda da valgene måtte tas. Folkehelseinstituttet (FHI) hadde sine råd – Verdens helseorganisasjon hadde andre, uavhengige eksperter med udiskutabel fagkompetanse hadde andre råd. I ettertid kan mange si «hva var det vi sa» – men én ting kan vi iallfall være enige om: Med fire døde per hundre tusen innbygger, unngikk vi iallfall høye dødstall.

Det er mange grunner til at vi har klart oss bra. Én effekt av nedstengningen av samfunnet og den langsomme smittespredningen, var at sykehusene var i stand til å gi verdens beste behandling til de sykeste pasientene. Vi skal ikke lenger enn til Stockholm for å lese rapporter om sykehusansatte som måtte prioritere på måter man visste ville gi skjebnesvangre resultater.

Det er mye vi skal lære av koronapandamien, men det meste som gikk galt, handler om hvor dårlig vi og resten av Europa sto rustet da krisen kom. Vi blir nødt til å tenke grunnleggende annerledes om beredskap også i sivilsamfunnet i årene som kommer. Dessuten kan vi ikke lenger basere oss på at alt vi trenger, skal importeres fra den andre siden av kloden. Krefter som tenker kun økonomi og lønnsomhet vil motarbeide grunnleggende endringer, men her må politikerne gå foran og velge rett. Og som forbrukere må vi alle vise ansvar og støtte opp under endringer som gjør oss mer rustet for kriser vi vet vil komme, også i framtida.