Innlegg:

Nye muligheter for landbruket med klimakur

Meninger

Bondelagsleder Kari Åker går hardt ut i Trønder-Avisa (16.05), og hevder at den såkalte klimakuren vil medføre at 1.100 gårdsbruk forsvinner fra Trøndelag. Hun får langt på vei støtte fra landbrukspolitisk talsperson i Høyre, Guro Angell Gimse.


Frykter for framtida til 1.100 gårdsbruk som følge av Klimakur 2030

1.100 færre fjøs i Trøndelag kan bli resultatet hvis regjeringa følger opp Klimakur 2030-rapporten i den kommende klimameldinga. Det er veldig dramatisk, mener bondelagsleder Kari Åker.


Istedenfor å se klimakuren som en trussel for norsk landbruk, håper vi at Bondelaget og Gimse får øye på alle mulighetene som ligger der for norske bønder. Hvor mange gårder som forsvinner og kommer til i Trøndelag i løpet den neste tiårsperioden avhenger i stor grad av hvilke rammer politikerne legger for fremtidig drift. Mye kan og bør gjøres, og gevinsten kan bli et mer bærekraftig landbruk med både bedre dyrevelferd og lavere klimapåvirkning.

Det bør tilrettelegges for økt produksjon av matkorn, grønnsaker, frukt og bær. I dag produserer norske bønder først og fremst kjøtt og fôr. Korn for direkte konsum gir langt mer energi per arealenhet enn korndyrking til dyrefôr. Likevel legger dagens kjøttproduksjon beslag på om lag 90 prosent av dette arealet. En fjerdedel av norsk landbruksareal er faktisk egnet til kornproduksjon. Nedskaleres dagens kjøttproduksjon, kan vi skape rom for å mer enn doble dagens produksjon av matkorn. Beregninger viser også at produksjonen av grønnsaker minst kan femdobles.

Matberedskapen vil heldigvis ikke lide ved at landbruket blir mer klimavennlig. Hvis kjøttforbruket reduseres med 25 prosent vil nedgangen i selvforsyningen være på tre prosent. Dersom norskproduserte planter eller fisk erstatter bare en tredjedel av reduksjonen i kjøttforbruket, vil effekten på selvforsyningsgraden også modereres med en til to prosent. Da har vi ikke inkludert agronomiske forbedringer.

Christian Danielsen, politisk rådgiver i Dyrevernalliansen, og Live Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen.  Foto: Ihne Pedersen

Å undersøke hvilke muligheter gårdene i Trøndelag har til å produsere korn og grønt, er altså et fremtidsrettet tiltak.

Det finnes naturligvis store mengder jordbruksareal som ikke har høy nok kvalitet til å kunne utnyttes til matproduksjon. Et annet viktig tiltak er derfor å tilrettelegge for økt bruk av beite.

Trøndelag er blant fylkene som i dag bare utnytter en del av beitekapasiteten. Både Bondelaget og politikerne har ansvar for å styrke fjellandbruket og kulturlandskapet ved å tilrettelegge for økt beitebruk. Hold av beitedyr bør kanaliseres til områder med tilgang til beite.



Beitetallet på landsbasis har blitt redusert drastisk over de siste tiårene, og en stor andel av fôret til norske drøvtyggere er i dag importert fra utlandet. Norge importerer nå hvert år om lag 1.000.000 tonn kraftfôr til husdyrproduksjon. Denne utviklingen er ikke bærekraftig. Både for klimaet og dyrevelferden er det bedre om dyrene finner maten sin selv. Dyrevernalliansen har derfor kartlagt mulighetene for å la flere NRF-kyr gå på utmarksbeite. Av tilgjengelig utmarksbeite i Norge er omtrent halvparten egnet som beite. Teoretisk kan antall beitedyr på landsbasis minst fordobles.

En drastisk omlegging av det norske kostholdet vil naturligvis få konsekvenser for landbruket. Klimakur gir ingen fasit på hvordan den norske kjøttproduksjonen bør endres. Hvilke konsekvenser redusert kjøttproduksjon kan få, avhenger helt av politisk styring. Gjennom en aktiv kanaliseringspolitikk, kombinert med offensive tilskudd til omlegging og omstilling, kan store deler av landbruket komme styrket ut av Klimakur.

Christian Danielsen, politisk rådgiver i Dyrevernalliansen,
og Live Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen