Trønder-Avisa 80 år

Unnfanget i bomberegn

Ideen om Trønder-Avisa ble skapt i bomberegn og unnfanget på en sykkeltur til Verdal krigsvåren 1940. Nå er tiden kommet for nok et hamskifte. Vi inviterer derfor til 80 nye år!

KORONAVENNLIG OPPSTILLING: Noen av de ansatte i Trønder-Avisa samlet til et koronavennlig gruppebilde utenfor avislokalene i Steinkjer denne uka. Første rekke fra venstre: Jon Åge Fiskum, Pia Marie Lerseth, Madeleine Moe, Rune Wasshaug og Knut Lorås. Andre rekke: Anders Grubbmo, Joar Børstad, Maxim Miassoedov, Rakel Westrum-Rein, Kjell Erik Rømo. Tredje rekke: Stian Manka, Johan Prestvik, Monica Irén Solberg Susegg, Hilde Hagen-Diez, Gunn Magni Galaaen. Fjerde rekke: Jonas Holberg, Anders Nordmeland, Anders Setten, Heidi J. Stiklestad, Annette Lysberg Gundersen. Femte rekke: Emil Ringstad, Svein Helge Falstad, Elin Sofie Lorvik, Sveinung Uddu Ystad, John Arne Moen. Sjette rekke: Kirsten Torgersen Tronstad, Olav Lorentsen, Elfi Leinan, Fredrik Mandal, Britt Anniken Holberg Holstad. Bakerste rekke: Sivert Rossing, Jørgen Asp, Gaute Ulvik Haugan og Eva Meidal  Foto: Johan Arnt Nesgård

Meninger

Den 9. april – dagen da krigen kom til Norge og Trøndelag – var det en unevnelig tanke at de to aviskonkurrentene «Inntrøndelagen» og «Nord-Trøndelag» skulle finne sammen. Sju uker senere kom den første fellesutgaven ut. Det måtte et bomberegn som la tre av fire hus i Steinkjer i ruiner til før man innså at man sto sterkere sammen.

I 1912 skiftet forfatteren, friluftsmannen og folkehøgskolelæreren Johannes Kjesbu beite. Han ble tilsatt som redaktør i Venstre-avisa Inntrøndelagen, som kom ut i bygdenes by. I sju år bestyrte han avisa før han «krysset gulvet». Det var splittelse på gang i Venstre – noe som hadde skjedd flere ganger tidligere, og som skulle skje også senere – men denne gang var det den agrare delen av partiet som brøt ut. Bondepartiet ble etablert og parallelt med at en ny partiorganisasjon ble bygd opp, jobbet ildsjeler i det nye partiet iherdig med å stable på beina et nettverk av partiaviser. Enkelte Venstre-aviser skiftet side, men dette var ikke nok. Eierne av Inntrøndelagen holdt fast ved sitt gamle parti. I Levanger skiftet Nordefjeldske Tidende side – men nord på Innherred sto man på bar bakke. Dermed så avisa Nord-Trøndelag dagens lys. Det var et offensivt navn for ei liten lokalavis som hadde «Steinkjer og bygdene rundt» som nedslagsfelt.


Trønder-Avisa er 80 år fredag 29. mai.

– Den viktigste saken er ennå ikke skrevet

Fredag er det 80 år siden bombingen av Steinkjer førte to rivaliserende aviser sammen til det vi i dag kjenner som Trønder-Avisa.


Johannes Kjesbu ble mannen som skulle bygge opp den nye avisa. Et par år etter starten fusjonerte man med Nordenfjeldske Tidende. Dermed fikk Nord-Trøndelag større utbredelse enn konkurrenten. Selv om det var langt fram til «fylkesavisa» som ble skapt på 1960-tallet, var frøet til ei regionavis sådd.

Historien til de mange avisene som endte opp i dagens Trønder-Avisa er foreløpig ikke skrevet, men mye tyder på at Kjesbus sidebytte i 1919 var grunnen til at forholdet mellom de to konkurrentene Inntrøndelagen og Nord-Trøndelag var usedvanlig dårlig. Olav Hougen, opprinnelig fra Trysil, overtok redaktørkrakken i Inntrøndelagen i 1926 – og slik gikk det til at det ble disse to, begge profilerte personligheter småbyen innerst i fjorden, som måtte erkjenne at tyske bombefly hadde skapt ny virkelighet ettersom kun aske og ruiner var igjen av de to avishusene. Hadde kun ett av avishusene blitt bombet og brent kunne historien blitt en annen. Men begge var rammet – og de to avisredaktørene innså, noe de satte ord på i en felles artikkel som ble trykket på førstesiden av fellesutgaven 29. mai – og som vi trykker i sin helhet i dagens avis, at krigen satte dem begge på prøve. Det var på tide å legge gammel rivalisering til side. Samfunnet var i krise og de to redaktørene innså hvilket ansvar de hadde.

Det var ikke ment å vare. Forholdet var i aller høyeste grad platonisk – og man var nøye på å understreke at de to avisene i aller høyeste grad skulle tilbake til normalen så raskt som mulig.

Midlertidigheten varte i tolv år. Da hadde man kommet dit hen at man formaliserte samarbeidet LITT mer. Men bare litt. Fortsatt lå det en tanke i bunn om at man kunne vende tilbake til to selvstendige aviser. Derfor beholdt Inntrøndelagen og Nord-Trøndelag sine egne sjefredaktører, som var ansvarlige redaktører for Trønder-Avisa annenhver dag. Først i 1996 tok denne ordningen slutt. Trønder-Avisa fikk enhetlig ledelse – løsrevet fra de to gamle partiavisene.

Et kuriøst utslag av todelingen av makten var at Trønder-Avisa i to omganger var henholdsvis tilhenger og motstander av norsk medlemskap i EU – den første gangen kalt EEC og den andre gangen kjent som EF. På de to folkeavstemningsdagene viste man storsinn – og trykket to lederartikler. En som oppfordret leserne til å stemme «ja» – en annen som oppfordret dem til å stemme «nei». Nærmere likevekt skal det godt gjøres å komme!

Partipressen hang med litt lenger i Trønder-Avisa enn i enkelte aviser, men samtidig ble den avviklet tidligere enn hos flere andre. Den såkalte «avpolitiseringen» av avisene startet så vidt på 1970-tallet, skjøt fart i neste tiår – og ble så å si fullført i det første tiåret av vårt århundre. I dag ser imidlertid vi at enkelte aviser framstår med tydeligere bånd til sin ideologiske fortid enn tidligere. En av avisene dette er veldig tydelig for er Aftenposten, men vi ser tilsvarende også i enkelte gamle Arbeiderpresse-aviser, som Bergensavisen og Telemarksavisa.

Trønder-Avisa har i motsetning til enkelte andre ikke anbefalt velgerne å stemme på bestemte partier etter 1996, men oppfordret ved ett tilfelle leserne å stemme «rødgrønt». Det er det nærmeste vi de siste tjuefem årene har kommet å plassere oss i en partipolitisk kontekst. Eierne – det vil si AS Nord-Trøndelag, LL Inntrøndelagen og Polaris Media, har enstemmig vedtatt et verdigrunnlag som slår fast at Trønder-Avisa skal kjempe for «enkeltmenneskets integritet» og «et desentralisert samfunn». Det er det nærmeste vi kommer en politisk plassering.

Da undertegnede sjekket inn i Trønder-Avisa som journalist for snart 17 år siden, var det omkring 90 ansatte i avishuset – og over halvparten av dem jobbet i redaksjonen. I dag er kun halvparten tilbake. Selv om trykkpressa var demontert knappe tre år tidligere, var man fortsatt en fullskala mediebedrift som hadde så å si alle funksjoner «innomhus». Samtidig begynte bransjen for første gang å merke konkurransen fra den nye teknologien – internett. Papiropplagene stagnerte, før enkelte aviser begynte å gå tilbake. Ikke mye – men litt. 2007 skulle bli toppåret i Trønder-Avisa hva opplag angikk. Året etter tapte man 126 eksemplarer. Det var ikke mye, ikke noe å bekymre seg over, men når vi ser tilbake er det bare å konstatere at papirets tilbakegang hadde startet. I dag er papiropplaget redusert med omkring 10.000 eksemplarer, målt mot toppåret – men samtidig har den digitale transformasjonen skutt fart. Vi har denne uken omkring 5500 heldigitale abonnenter, mot 3700 samme uke for et år siden. Samtidig har nedgangen i papiropplag flatet noe ut – slik at vi har omkring 400 flere betalende abonnenter i dag, enn samme uke i fjor. Vi ser tilsvarende utvikling i de aller fleste mediehus. Ti-femten års nedgang er snudd til framgang.

Idet vi markerer at det har gått 80 år siden to ble til ett, kan vi konstatere at flere lesere enn på mange år betaler for innholdet vi leverer. Dette viser at den gamle forretningsmodellen fortsatt er bærekraftig – også i den digitale tidsalderen. Det har vi til fulle fått demonstrert de siste ukene, etter at koronaviruset satte sitt preg på samfunnet. Behovet for informasjon viste seg enda større enn tidligere da mange opplevde økt usikkerhet. Verken bloggere, «influencere» eller sosiale medier evnet å bedrive kritisk journalistikk i en krisetid – og samtidig formidle kvalitetssikret informasjon. De tradisjonelle mediene kunne - noe de beviste gjennom så å si døgndrift noen kritiske uker.

Overgangen fra lokalavis til regionavis – kalt fylkesavis – startet på 1960-tallet og skjøt for alvor fart det påfølgende tiåret. Eierne våre har vært tydelige på at vi skal utvikle oss som regionavis, og selv om antall journalister har vært langt lavere en periode enn inntil for ti år siden, har vi valgt å satse på ressurskrevende journalistikk som setter utviklingen i samfunnet i en større kontekst. Vi skriver om det som skjer i regional og nasjonal politikk og som har betydning for folk som bor i gamle Nord-Trøndelag – og etter hvert, også i Trøndelag. Ingen av konkurrentene våre i det gamle nordfylket bruker ressurser tilsvarende.

Samtidig som vi oppsummerer 80 års avishistorie, inngår vi nytt strategisk samarbeid med landets største konsern for lokale og regionale mediehus Amedia, som samtidig har gjenopplivet Nidaros i Trondheim. Dette har skapt ny dynamikk i mediesituasjonen i Trøndelag. Det er sjelden at monopolisering i privat sektor virker positivt. Som sjefredaktør inviterer jeg derfor leserne inn i ei framtid hvor det vil bli satset enda mer offensivt på journalistikken i vår del av landet. Det vil leserne og samfunnet nyte godt av. For det er utallige historier å fortelle. Kritikkverdige forhold å avdekke. Hendelser som må dekkes med et både lokalt, regionalt og nasjonalt blikk.

Derfor ser vi oss ikke først og fremst tilbake. Men ønsker dere velkommen til 80 nye år!