Klasseeksempel på skolebrudd

Brudd på lærernormen er signal om at sparekniven er kvesset for hardt.
Meninger

Lærernormen som ble vedtatt i 2017 skulle gi en en maksimal grense for hvor mange elever skolene skal ha per lærer. Fra 1. til 4. trinn skal det være maks 15 elever per lærer, mens fra 5. til 7 trinn og fra 8. til 10. trinn kan du ha inntil 20 elever per lærer. Fasit fra Trønder-Avisas kartlegging av alle skolene i Trøndelag, hvor dataene er hentet fra utdanningsdirektoratets kalkulator for lærernormen, viser at det i fjor var brudd på normen ved 64 av skolene.


64 brudd på lærernormen i Trøndelag

I 2019 var det 64 brudd på lærernormen ved Trønderske skoler, det vil si skoler som ikke oppfyller kravet til antall elever per lærer.


Å innføre en norm for hvor mange elever det skal være per elev, handler ikke bare om at læreren skal kunne gi god nok hjelp og undervisning til alle elevene. Det handler først og fremst om at elevene skal sikres god oppfølging. Trenden i kommunene er sammenslåinger av skoler for å fylle opp klassestørrelsene. Et siste eksempel i så måte, er forslaget om å bygge én ungdomsskole i Steinkjer for 900 elever. Store skoler og fulle klasserom har ingenting for seg, om ikke skolene følger opp med nok lærere.


Må oppfylle lærernormen på grunn av korona-viruset

Steinkjer skole har i siste skoleår manglet 1,3 årsverk for å oppfylle lærernormen for 1. til 4. trinn. Nå har de flyttet på ressursene for å etterleve korona-kravene.


Trønder-Avisas kartlegging av hvordan kommunene og skolene oppfyller lærernormen, viser at sju av ti skoler som bryter lærernormen mest i 1. til 4. klasse, ligger i sørtrønderske kommuner. Totalt er står nordtrønderske kommuner for 40 prosent av normbruddene i grunnskolen. Lærertetthet er imidlertid ikke en statisk øvelse, den er i utvikling fra måned til måned. Elever flytter på seg, mellom skoler og mellom kommuner. Det er derfor et kontinuerlig arbeid som må gjøres for å sørge for at det til enhver tid er nok lærere tilgjengelig på skolene og i klasserommene. Ikke for å komme på rett side i en statistikk, men fordi nok lærerressurser er viktig for elevenes læring.


SFO-lederen fikk nok av kutt og nedskjæringer – sa opp

Etter 15 år som SFO-leder fikk Kristin Bakkan nok. – Jeg følte ikke jeg kunne stå inne for tilbudet lenger, sier hun.


I Steinkjer ble det bråk da kommunen ville fordele lærerressursene mer jevnt mellom skolene, nettopp ut fra lærernormen, med det forslaget at de minste skolene kan måtte gi fra seg lærerstillinger til de skolene som er litt større – som beviselig bryter lærerressursen. Å bruke ressurser på undervisning i grunnskolen har en forebyggende side. Det er kommunenes investering i barna, i håp om at de fullfører videregående skole, at de tar videre utdanning eller kommer i jobb – og at de ikke blir en del av statistikken over dem som havner utenfor skole eller arbeidsliv. Når så mange skoler balanserer på feil side av grensen av lærernormen, er det et signal om at sparekniven er blitt for skarp og at den har skåret over for mye. Summen er at skolene har for få lærerressurser totalt sett, og det er et klasseeksempel på feilslått prioritering.


Var pådriver for kommunereformen – nå raser han mot konsekvensene i hjembygda

Nye Steinkjer kommune vil ha lik bemanning ved skolene sine. Nå raser en av kommunereformens arkitekter mot kuttforslag i den gamle hjemkommunen.

Flere hundre møtte opp for å slå ring om Folla skole

Protesterer etter forslag om å flytte lærerstillinger fra Verran til Steinkjer.