En hyttepolitikk som lar naturen gå i arv 

Tommy Reinås. Gruppeleder Miljøpartiet De Grønne.  Foto: Johan Arnt Nesgård

Meninger

MDG foreslår en ny hyttepolitikk slik at vi kan ta vare på den naturen vi ønsker å oppleve når vi er på hytta, også om 100 år. Det er årsaken til at vi trenger en ny hyttepolitikk i Norge, vi har ikke uendelig mye natur - naturen skal gå i arv den også, ikke bare hytta.

Distrikts-Høyre skriver i en kronikk som florerer over hele landet de siste dagene at; “MDG foreslår stopp i norsk hyttebygging”. Dette er feil. MDG har tatt til orde for en ny hyttepolitikk som ikke bygger ned norsk natur i samme omfang som nå, og at vi bør stoppe eller begrense nedbyggingen av norsk natur som er en direkte følge av nye store hyttefelt.

MDG tar til orde for å innføre en nasjonal maksgrense for hyttestørrelse og tillate videre hyttebygging kun innenfor grensen av allerede utbygde områder. Bygging av infrastruktur som vann, strøm, kloakk og vei skal ikke tillates til hytteområder som ikke allerede har dette.

Vi kommer til å videreutvikle vår hyttepolitikk og forslaget fra programkomiteen. Partiprogrammet skal vedtas neste år. Man vil nok se at vi vil komme med nyanser, som feks om det er vei til hytta fra før, så vil man kunne legge vann, strøm, og kloakk langs eksisterende vei, uten å bygge ned mer natur. Begrensningen vil gå på at hytter som idag ikke har nedbygd naturen rundt seg, heller ikke skal gjøre det i framtiden. Og strøm på hytta kan man få ved å bruke solvarme og solenergi. Utbygging av ladeinfrastruktur i hele landet vil sikre lading av elbilen.

Med vår nye hyttepolitikk så vil man fortsatt skape aktivitet for håndverkere i distriktene. Nybygging, rehabilitering, nye anneks, tilbygg, terrasser og annet vil det fortsatt være behov for. Nybygging vil da i hovedsak skje ved fortetting, og der det kan være aktuelt med mindre, miljø- og landskapstilpassa hytter som ikke krever infrastruktur.

Vi må også se på ulike ordninger som kan forsterke viljen til å dele på hytta. 40 prosent av Norges befolkning eier eller disponerer hytte, og ifølge en undersøkelse (ekstern lenke) brukes hytta i gjennomsnitt 37 dager i året. Hytta står altså tom i snitt 328 dager i året. Det kan verken være god familieøkonomi eller god samfunnsøkonomi. Om man kan stimulere til mer hyttedeling vil dette også bety mer lokal handel enda flere dager i året for de kommuner som lever godt av hyttefolket. En tom hytte betyr ingen kunder for de lokale butikkene.

Hytteutbygging er en av de viktigste motkrefter til avfolking og gjengroing i distriktene skriver distrikts-Høyre, det er et godt poeng. Men man kan ikke se bort fra hovedårsaken til at utkantkommuner har en negativ utvikling ift folketall. Årsaken her er den helhetlige sentraliseringspolitikken som blant annet Høyre har drevet fram de siste tiåra, sammen med Ap og flere.

Og distrikts-Høyre skriver at de har fokus på helhetlig og ansvarlig politikk med tro på ansvarsbevisste enkeltmennesker og lokalsamfunn, ikke på smale og ensidige sektorinteresser. Om det er slik at det er en utbredt holdning at det å ta hensyn til naturen er en ensidig og snever interesse, så forklarer det mye om Høyre sin politikk på mange områder. Etter mitt syn så har Høyre i for mange saker - og over for mange år - vært et ensidig interesseparti for kapitalsterke interesser, både norske og utenlandske, i vårt samfunn. Det vil jeg kalle en særinteresse.

Tommy Reinås

Gruppeleder Miljøpartiet De Grønne