Innlegg:

Nedleggelse av Tunet – et uforståelig retningsvalg

Morten Elias Hildrum Sitter er tydelig i sitt kroppsspråk på hva han mener om nedleggelse av Tunet bofellesskap. – Ikke ta fra meg Tunet. Det er her jeg bor, sier han. Her sammen søsteren Marit Sitter. Morten får støtte fra Kjell Delbekk, leder i NFU Stienkjer, i dette debattinnlegget.  Foto: Johan Arnt Nesgård

Meninger

Tirsdag 16.06.20 skal Hovedutvalg for helse og omsorg i Steinkjer kommune på nytt behandle forslaget om nedlegging av Tunet bofellesskap. Steinkjer og omegn lokallag av Norsk forbund for utviklingshemmede er svært bekymret for at utvalget vil ta en beslutning som vil få store menneskelige konsekvenser for de berørte. Med et slikt vedtak gjør kommunen et retningsvalg som ikke er i tråd med nasjonale helsepolitiske føringer. Samtidig blir vi vitne til at lovpålagte oppgaver skaleres ned, parallelt med at andre ikke lovpålagte formål tilgodeses med store summer. Dette er uforståelig for oss.

Marginale økonomiske innsparinger?

Med en nedleggelse av Tunet skal kommunen angivelig spare 4,8 millioner kroner. Vedtaket innebærer at alle beboere ved Tunet må ha nye botilbud, og de ansatte skal omplasseres. I saksdokumentene er det presisert at endringene i tilbudet ikke skal forringe kvaliteten på de tjenester som gis, og hender i direkte "pleie" skal skjermes. Det er vanskelig å forstå hva man sparer utover husleien på 108 000 kroner.

I dette regnestykket må det også medregnes økte ressurser knyttet til overføring og oppfølging av alle beboere i tilknytning til flytting over en lengre periode. Man må også ta høyde for økte ressurser knyttet til den utrygghet som et slikt inngripende tiltak forventes å medføre for den aktuelle beboergruppen, i form av økt uro, angst og i verste fall utagering og selvskading. Tapt livskvalitet bør også være et svært sentralt argument i denne saken, selv om dette ikke er like enkelt å tallfeste. Dersom BPA (brukerstyrt personlig assistanse) vurderes som et reelt alternativ for noen av beboerne, vil kostnadene øke ytterligere.

Lovpålagt oppgave versus andre gode formål

Tjenestetilbudet til psykisk utviklingshemmede er en lovpålagt oppgave i kommunehelsetjenesten. Kommunens lovpålagte oppgaver som helse, skole og barnehager må prioriteres foran andre tilbud som ikke er regulert i lov.

At en kommune også bør legge til rette for andre gode formål er selvsagt, men ikke på bekostning av lovpålagte oppgaver. Steinkjer ligger under landsgjennomsnittet i forbruk i helse- og omsorgssektoren. Tæring etter næring er et godt prinsipp.

Kontinuitet og forutsigbarhet i tjenestetilbudet

Betydningen av kontinuitet og forutsigbarhet i tjenestene til mennesker med særskilte omsorgsbehov har vært påpekt i mange helsepolitiske dokumenter de senere årene. Dette er blant annet vektlagt i Stortingsmelding 15 (2017-2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform. Her er et sentralt mål å gi eldre økt trygghet og forutsigbarhet i pasientforløp og overganger, få færre hjelpere å forholde seg til og oppleve større grad av kontinuitet i tilbudet.

Boerne på Tunet er godt voksne, fra 45 år og oppover. I tillegg til at flere er i eldrekategorien, har de fra før store behov for hjelp og sammensatte tjenester. Dette er en gruppe mennesker som i liten grad tåler raske endringer og miljøskifter, de trenger kontinuitet, kompetanse, omsorg, langsiktig fokus og skjerming. En nedleggelse av Tunet vil ikke være i tråd med føringene som er skissert i Stortingsmelding 15.


Ny behandling av Tunet-nedleggelsen:

Kommunen innrømmer feil. Nå skal Morten bli hørt

Steinkjer kommune innrømmer saksbehandlingfeil i saken om nedleggelse av Tunet bofellesskap. Nå skal Eldres råd og råd for funksjonshemmede bli tatt med på råd og drøftinger med tillitsvalgte gjennomføres. Brukere og pårørende skal høres.


Bruk av store boenheter

Det er foreslått at flere av beboerne ved Tunet skal overflyttes til institusjoner med mange og ulike brukergrupper.

Å bosette psykisk utviklingshemmede i større boenheter er ikke i tråd med ønsket utvikling. Dette påpekes både i Stortingsmelding 45 (Meld. St. 45 (2012–2013) Frihet og likeverd – Om mennesker med utviklingshemming) og i Rettighetsutvalget (NOU 2016:2017 På lik linje).

Rettighetsutvalget har gjennomgått rettighetssituasjonen for personer med utviklingshemming og fremhever blant annet forpliktelsene i menneskerettighetene når det gjelder boligspørsmål. Utvalget mener at "den økte etableringen av store bofellesskap er i konflikt med de politiske målsettingene om at utviklingshemmede skal bo i mest mulig vanlige boliger, i ordinære bomiljøer."

Rettighetsutvalget mener også at det er svært viktig at utviklingshemmede har selvbestemmelse i forhold som gjelder flytting til egen bolig. Dette er også klart definert i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.


Krever lovlighetskontroll av kommunevedtaket: – Ser ut til å være dårlig politisk og administrativt håndverk.

Rødt er ikke imponert over kommunedirektørens svar etter at partiets Camilla Bilstad stilte spørsmål om prosessen rundt nedleggelse av Tunet i Formannskapet sist torsdag. Tirsdag leverte de krav om lovlighetskontroll.

Kommunedirektøren: – Vi har tolket vedtaket ulikt

Kommunedirektør Torunn Austheim beklager at administrasjonen i en svært travel tid ikke har kommunisert godt nok med tillitsvalgte, men mener bestemt at kommunen nå er på rett spor.

Tillitsvalgte reagerer sterkt på nedleggelsen av Tunet: – Forringer livskvaliteten til beboerne

De tillitsvalgte for ansatte ved Tunet bofellesskap i Steinkjer er kritiske til prosessen rundt nedleggelsen av tilbudet. – Vi har ikke blitt tatt med i reelle drøftinger, sier Bente Strugstad, hovedtillitsvalgt i Delta.


Konsekvenser av nedleggelse av Tunet

  • Beboerne mister hjemmet sitt. Tunet er deres univers. De fleste oppholder seg her hele tiden, de reiser ikke på ferie, de er ikke på byen. Deres sterke funksjonshemming gjør dem helt avhengig av trygge og kjente omgivelser.

  • Beboerne mister sine medboere og hjelpere som i praksis er deres "familie".

  • Flere av beboerne på Tunet er uten språk. De kommuniserer med lyder og tegn. Ved flytting vil de miste pleiere som har opparbeidet kompetanse på å tolke deres behov.

  • Pårørende mister tillit til hjelpeapparatet, og eldre pårørendes helse kan bli negativt påvirket av usikkerheten rundt en ny bosituasjon.

  • I saksdokumentene heter det at omplassering av beboerne ikke skal gi dårligere kvalitet på tjenestene som gis. Selv med god vilje forstår vi at dette ikke blir mulig. Presset bemanningsnorm, lite tid til enkeltbrukere og nye pleiere uten tidligere kjennskap til personene vil uvegerlig gi et dårligere tilbud. Dette er også i tråd med hva tillitsvalgte på Tunet har uttalt.

  • Skal beboerne omplasseres vil de oppta plasser for andre pleietrengende i kommunen. Steinkjer har allerede stor mangel på HDO-plasser for brukere med stort hjelpebehov.

For oss i NFU er en nedleggelse av Tunet bofellesskap et uforståelig retningsvalg.

Kjell Delbekk, leder i NFU Steinkjer