Var det Olav den hellige som innført kristendommen?

Meninger

I en artikkel i TA 5.juni stiller Are Skarstein Kolberg spørsmål om hva SNK skal formidle. Han er opptatt av å hente fram kritiske perspektiver på Olavsarven og hvordan den forvaltes og formidles. På vei mot jubileet i 2030 er det viktig med den kritiske samtalen for at ikke jubileet skal bli en selvtilfreds feiring. Jeg deler Kolbergs ønske om at vi skal lære av historien, og da kan en ikke bare grave ned de ubehagelige sidene av historien. Hans ide om å hente fram NS-bautaen og plassere den i en avdeling med politisk misbruk som tema synes jeg er en spennende tanke. Det belgiske Afrikamuseet i Brussel formidlet lenge en uforbeholden hyllest til den belgiske kolonipolitikken i Kongo. Da museet skulle fornyes, ble det laget et eget rom med de gjenstandene som ga uttrykk for holdninger en nå tok avstand fra. Dette ble museets «skammekrok»


Spelet og NS-støtta formidler jo i bunn og grunn samme budskapz<

Spelet og NS-støtta formidler jo i bunn og grunn samme budskap, det er den samme historien om hvordan Olav innfører kristendommen og krones til Norges evige konge.


Men på ett punkt må jeg si meg uenig med Kolberg. Han oppfatter «Spelet om Heilag Olav» som en historie om hvordan kong Olav innfører kristendommen og krones til Norges evige konge. Mitt inntrykk er at Spelet formidler brytningen mellom den norrøne gudstroen og kristentroen. For det var ikke Olav som innførte kristendommen i Norge. Kristningen av Norge starter allerede i 793 og var nesten ferdig i 1030. Dette hadde skjedd blant annet gjennom irske munker som formidlet en annen kultur enn vikingenes blodhevn og skikken med å sette uønskede barn ut i skogen. Gjennom kristne træler og trælkvinner som ble ført til Norge. Gjennom Ansgars boklige misjon i Viken. Om Olav Haraldsons forhold til kristendommen vet vi ikke så mye. Vi vet at han ble døpt i Rouen i Frankrike og at han like før slaget på Stiklestad oppholdt seg ved hoffet til fyrst Jaroslav i Russland – et hoff der kristendommen hadde en sentral plass. Men ellers var han en brutal viking og konge, og brukte sverd som metode for å få folk med seg.

Men det var ikke på den måten han lyktes. Olavs bidrag til kristningen var nederlaget! Det som i kristen terminologi kalles «hvetekornets lov». Olavs død ble en avgjørende hending for å konsolidere kirkens plass i det norske samfunnet. Slaget stod ikke mellom kristne og hedninger. Det var kristne i begge hærene. Ja, slaget i seg selv var ikke så viktig. Betydningen av Stiklestad er knyttet til kongens død og hendelsen etterpå. Olav ble heller ikke helgen på grunn av et mønstergyldig liv som kristen, men fordi det skal ha skjedd mirakler knyttet til hans død og til hans gravsted. Kravet til en helgen er enten et forbilledlig liv som kristen eller at det skjer store ting etter vedkommendes død.

Maktbruk er nødvendig for å holde orden på et samfunn og et land, men på religionsområdet virker det mot sin hensikt. Det kan tilsynelatende skape en ytre tilslutning, men det forandrer ikke menneskers innerste tro. At kristendommen etter hvert ble den dominerende religion i Norge skyldes ikke makt og sverd! Men at våre forfedre fant kristentroen mer givende og tillitsvekkende enn den gamle norrøne religionen.

Formann Mao arbeidet iherdig for å utrydde all religion i Kina. Da hans regime var over, hadde den kristne kirken vokst fra 4 millioner til 16 millioner. Det bekrefter Grundtvigs setning: «Tvang til tro er dårers tale.» Jeg vil anbefale at tanken om at Olav kristnet Norge med sverd, plasseres i Stiklestads skammekrok. Det stemmer ikke historisk, og det er en grov fornærmelse mot våre forfedre.

Gustav Danielsen, prost.

Svar fra Kolberg: