Direktør Tor Åm om lederlønninger i Helse Nord-Trøndelag

FEIL GRUNNLAG: – Jeg har full forståelse for at ansatte reagerer hvis situasjonen var slik at lederne i foretaket bevilger seg lønnsøkninger i størrelsesorden 10-18% i en slik situasjon. Dette er imidlertid ikke riktig., skriver direktør Tor Åm i et leserinnlegg.  Foto: Pal Morten Skaret

Meninger

Av: Administrerende direktør i Helse Nord-Trøndelag, Tor Åm

Jeg har full forståelse for at ansatte reagerer - om fakta rundt lederlønningene i Helse Nord-Trøndelag (HNT) hadde vært slik som det fremstilles i Namdalsavisa og Trønder-Avisa.

Oppslagene i Namdalsavisa og Trønder-Avisa denne uka bygde imidlertid på informasjon i styresaken som ble korrigert i styremøtet i mars. Feilen skyldtes at noen tall var plassert i feil kolonne i en tabell. I styresaken var «annen godtgjørelse» tatt med i kolonne for lønn, mens beløpet skulle vært tatt med under kolonnen «andre ytelser», slik det var gjort i 2018. Sammenligning av kolonnene for lønn, som skal vise lønnsutviklingen fra 2018 til 2019 ble da nødvendigvis feil. Det er dette vi kaller å sammenligner epler med pærer. Dermed framsto det som om flere hadde hatt en betydelig lønnsøkning fra 2018 til 2019, noe som ikke var tilfellet.


Samtidig som helseforetaket var i økonomisk krise, økte topplederlønningene med nærmere en million

Mens de ansatte i Helse Nord-Trøndelag ble pålagt store innsparinger og kutt, økte lønningene til administrerende direktør, klinikkledere og senterledere med 824.000 kroner.

Kjære direktør, styremedlemmer og klinikkledere. At dere bevilger dere lønnsøkning er direkte kvalmt!

Man kan snakke opp og ned i mente om at dere får bevilgninger fra staten ut fra budsjett og at økonomien ikke strekker til, at bemanning må kuttes på kirurgisk enhet og på medisinsk enhet. Likevel bevilger dere lønnsøkning!


Feilen ble oppdaget etter utsendelsen av saken, men før styremøtet. Regnskapsdokumentene ble derfor korrigert i samsvar med opplysninger gitt i styremøtet og styrets vedtak.

Når det gjøres ansettelser i ledende stillinger plasseres de nye lederne lønnsmessig i henhold til den stillingen de går inn i, i dette tilfellet som klinikkleder. Ved intern ansettelse krever regnskapsreglene at vi sammenligner med den lønnen vedkommende hadde i sin tidligere stilling i HNT. En sammenligning med hva tidligere klinikkleder hadde, ville selvsagt gitt et mer korrekt bilde av utviklingen i lederlønninger, men det får vi altså ikke lov til.

Det fremgår derfor av noten til regnskapet at " Carl Platou, Randi Sudbø Brandtzæg og Arnt Håvard Moe har høyere lønnsøkning enn øvrige som følge av tilsettinger som henholdsvis fungerende klinikkledere og som klinikkleder." Deres lønn er da sammenlignet med hva de selv hadde i tidligere stillinger.

Det er med andre ord ikke endring i oppgaver som er årsak til lønnsøkningen, men tilsetting i nye stillinger. Å fremstille dette som om lederlønningene i HNT øker med over 10 prosent blir både misvisende og urimelig.

Både ledere og alle andre ansatte i HNT får årlige lønnstillegg. Det vil de også få fremover. Noe annet er ikke bærekraftig om vi skal kunne sikre nødvendig kompetanse for fortsatt å kunne gi helsetjenester med høy kvalitet til befolkningen.

HNT står overfor store utfordringer. Ledere og ansatte arbeider hver dag for å utnytte våre ressurser på en enda bedre måte. Vi må redusere de kostnadene vi har i dag med om lag 200 millioner kroner for å finne økonomisk handlingsrom for blant annet innføring av Helseplattformen og økte rammer for sårt tiltrengt anskaffelse av medisinsk teknisk utstyr og bygningsmessige forbedringer. Dette vil komme både pasientene, samarbeidspartnere utenfor sykehuset og ansatte til gode.

Jeg har full forståelse for at ansatte reagerer hvis situasjonen var slik at lederne i foretaket bevilger seg lønnsøkninger i størrelsesorden 10-18% i en slik situasjon. Dette er imidlertid ikke riktig. Lønnsøkningen blant ledende ansatte i HNT fra 2018 til 2019 var på linje med lønnsutviklingen blant øvrige ansatte i foretaket.