Gå til sidens hovedinnhold

«Mennesker med milliarder» er høyreregjeringens ettermæle

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

Erna Solbergs personlige ettermæle er for tidlig å sette to streker under. Ingen stemmer er talt opp, de fleste er ennå ikke avgitt. Fire nye år, tolv år med Solbergs høyrestyre, er fortsatt mulig. Velgerne avgjør. Likevel kan noe slås fast allerede.

Skulle statsministerperioden til Solberg slutte i høst, mener jeg fortellingens start og slutt er en boklansering i 2011 og en valgkamplansering i 2021.

I 2011 stod Solberg som forfatter for boken «Mennesker, ikke milliarder». Den var del av en imponerende PR-kampanje. Høyre skulle kvitte seg med imaget som et kaldt, kalkulatorfokusert interesseparti for de rike. I stedet skulle det skapes et inntrykk av at Solberg ledet et mykt og menneskelig sentrumsparti, bare med noen «nye ideer og bedre løsninger». Det ble suksess, og Høyre kunne innta regjeringskontorene i 2013.

Resten er historie, som det heter. «Mennesker, ikke milliarder» ble glemt. Mennesker med milliarder stod i fokus fra dag én. De store skattegavene til landets rikeste kom på plass allerede med de to første statsbudsjettene. De hadde jo ikke tid til å vente på å få mer penger.

Landets milliardærer har fått flere skattekuttsiden, men nyhetens interesse har falt noe i løpet av de åtte årene som har gått - før nå i det siste. Selv er de derimot meget bevisste på hva de har fått, og hva de nå kan risikere å miste, om Arbeiderpartiet kommer tilbake i regjering. De vil ha til smør på brødet også med oss, men de må dele litt mer med vanlige folk, litt mer med en felleskasse som sikrer trygg eldreomsorg, gode sykehus og skoler for alle. Det er det mange av dem som ikke vil, noe Arbeiderpartiet har merket.

Høyres valgkampstart ble lansert med at Erna Solberg besøkte et menneske med milliarder, for å fortelle at med fortsatt Høyre-regjering så vil interessene hans være ivaretatt: Laksemilliardæren Gustav Witzøe truet med å flytte ut av landet hvis formuesskatten ble økt. Selv mener han at Arbeiderpartiets skatteopplegg vil innebære en økt skatt på en halv milliard kroner for ham. Samtidig har formuen hans økt med nesten 30 milliarder kroner under Erna Solbergs regjeringstid. Og hun kunne forsikre ham om at hun ville gi ham enda mer i skattekutt.

Det er en ærlig sak å starte valgkampen slik. Men det er også avslørende for hvilke interesser man setter først. Det er ikke vanlige folks liv, hverdag eller lommebøker. Det er milliardærenes.

Ikke alt Erna Solberg har gjort gjennom åtte år, har vært feil. Likevel er det en grell kontrast mellom inntrykket Høyre prøvde å skape av henne og partiet i sin tid, og det som ligger an til å bli hennes ettermæle.

12. mars, et år etter nedstengningen på grunn av koronaviruset, stilte Solberg opp til NRK-intervju. Hun ble spurt hva hun tenker, når hun hører historier om folk som nå sliter med å få endene til å møtes, som verken har råd til regningene i postkassa eller mat på bordet. Svaret var avslørende: «Ja, altså det er jo krevende, så er spørsmålet hadde de egentlig råd til det før og?».

Sjelden har vel et sitat fra en statsminister sagt mer om synet på folk som sliter. For svaret på spørsmålet hennes er jo like enkelt som det er deprimerende. Nei, mange av dem som ble rammet hardest, hadde det ikke spesielt fett før pandemien heller. Og årsaken til det er politisk. For parallelt med at livet for folk med millioninntekter og milliardformuer har blitt lettere, om mulig, har folk som allerede sliter fått det tøffere. Og noen av kuttene har vært så smålige at det er vanskelig å tro:

Barn som trenger briller, barn som trenger tannregulering, kronisk syke, kreftsyke eller brannskadde som trenger fysioterapi. Arbeidsledige har mistet feriepengene, tusenvis av mennesker er kastet ut av ordningen for arbeidsavklaringspenger og henvist til sosialhjelp eller ingenting i det hele tatt.

Dette er utviklingen Arbeiderpartiet ber om folks tillit til å snu: At rikfolk drar ifra. At vanlige folk blir hengende igjen. At store skattekutt til de rikeste resulterer i velferdskutt til folk som trenger det mest. En Arbeiderparti-leda regjering vil jobbe for en forskyvning av makt: Mer til folk som jobber, som søker jobb, som ønsker jobb, som har prøvd å jobbe og opplever at arbeidslivet ikke har plass til dem.

Vi vil raskt, hvis det blir et regjeringsskifte, forme en ny kurs for Norge, der vi endrer arbeidsmiljøloven for å sikre flere folk faste, hele stillinger, jobbe for en velferdsstat som er uavhengig av størrelsen på lommebok og adresse, og en rettferdig omstilling der vi kutte utslipp og skaper jobber for framtida til folk.

I løpet av åtte år gikk Høyre fra «Mennesker, ikke milliarder» til «Mennesker med milliarder». Hva som skjer videre er opp til velgerne. Arbeiderpartiets melding er uansett klar:

Nok er nok. Nå må det bli vanlige folk sin tur.

Kommentarer til denne saken