Til minne om Bjørn Enstad

Minneord

Bjørn ble kollegaen vår i Klinikk for psykisk helsevern og rus i april 2003, etter å ha virket som psykiater blant annet ved Modum Bad og Orkdal Sanitetsforenings Sykehus. Han skrev i søknaden sin til oss kort og godt at han hadde hatt et «utfordrende og spennende legeliv i inn- og utland». Slike knappe og konsise setninger som samtidig rommet et spenn av livsvisdom lærte vi raskt virkelig var det som beskrev Bjørn. Hans legeliv startet med medisinstudier i Wien. Vi satt som fjetret og hørte han beskrive. Hvordan han spent tok toget fra Skogn sammen medstudent Terje Vigen, og regelrett overvintret i en iskald leilighet i Wien. Om Sachertorten på kafeen ved Freud-museet og forelesere som Holocaust-overlever Viktor Frankl. Bjørn sørget også for å ta med en del av oss tilbake til Wien, der han var den beste guide man kan tenke seg. Der vi så gjensynsgleden hans med både byen, faget og ikke minst musikken. Bjørn bragte også med seg et internasjonalt perspektiv til Levanger og Stjørdal. Han hadde arbeidet som lege i Afrika og Asia, og stått ovenfor ekstremt krevende utfordringer både som menneske og fagperson. Da Bjørn fortalte om hvordan det var å være fødselshjelper på distriktslegekontoret i Lierne var det fascinasjonen over livets under som preget ham, ikke det å håndtere en krevende situasjon svært langt unna tryggheten et helt sykehus gir. Og med Bjørn tilstede er vi sikre på at også den fødende kjente at hun og barnet var i de beste hender.