Sårbar natur: – Strandenga på Røra er et eksempel på en naturtype som er sårbar, sier Gry Tveten Aune ved Fylkesmannen i Trøndelag.
Gøril Pedersen-engesvik

Natur under press

Røsslynglandskap, levende elveløp og trøndersk regnskog er under press. Nå kartlegges naturtypene for å sikres for fremtiden.
Publisert

Overfor flodkanten ved fjorden på Røra finner man ei strandeng. En type natur som det blir stadig mindre av nord i Trøndelag og i Norge.

– Denne typen natur kjennetegnes av at den ligger like ved vannkanten, men som av og til står under vann. Artene som vokser her har tilpasset seg det ekstreme miljøet med stor saltpåvirkning, og vokser kun her. Strandengene er også viktige leveområder for fugl og innsekter. Områdene ved sjøen er ofte sårbare og truet da de er attraktive for mange ulike type aktivitet som utbygging og utfylling. Dette er et av områdene som er blitt kartlagt i sommer, sier seksjonsleder Gry Tveten Aune, ved seksjon for naturmangfold hos Fylkesmannen i Trøndelag

I sommer har Fylkesmannen i Trøndelag og Miljødirektoratet fått kartlagt en rekke ulike typer natur og økosystem i Trøndelag. Kartleggingen er en del av en langsiktig, nasjonal satsning for å bedre kunnskapsgrunnlaget om norsk natur. Bakgrunnen er at man ønsker å få ett kunnskapsløft for naturen, og i sommermånedene er det blitt samlet inn informasjon om naturlandskapet i Steinkjer, Stjørdal, Inderøy, Levanger, Indre Fosen, Ørland,Frøya, Trondheim og Malvik.

– Viktig natur kartlegges. I det legger vi natur vi har lite av, eller natur som er truet på grunn av at vi har bygget den ned gjennom utbygging av for eksempel industri, samferdsel eller bolig og næringsutvikling, sier Tveten Aune.

Det er i hovedsak naturtyper i lavlandet som er under press. Ifølge Tveten Aune er det den frodige delen i lavlandet som er mest presset. Her finner vi stadig mindre av naturtyper som kystlynghei, slåttemark og levende elveløp.

– Kystlyngheiene gror igjen og landbruket drives på en annen måte slik at for eksempel de blomsterrike slåttemarkene forsvinner. Samt at vi bruker arealet til utbygging. Og der hvor elvene før har fått lage store svinger for så å lage nye løp, er elvenes løp blitt bygd igjen med stein, blant annet for å sikre bebyggelse og industri mot flom. Dette er naturtyper som er under så sterkt press at de er i ferd med å forsvinne, sier Tveten Aune.

– Hvorfor er det så viktig at elva får utvikle sitt eget løp?

– Det handler om naturmangfold. Noen mener at naturen og dens mangfold i seg selv har en egenverdi. Samtidig vet vi at hvis vi skal ha god nytte av naturen må vi sørge for å ha en variert natur. Det er herfra vi finner genvariasjoner og ulike proteiner som brukes til å utvikle medisiner, som kommer oss mennesker til gode. Så har vi etterhvert fått øynene opp hvor viktig pollinering er hvis vi skal ha et robust landbruk. Og ulike typer myrlandskap gjør at vi kan holde på vannreservene. Har vi lite natur er vi også mer sårbare. Alt henger sammen, sier Tveten Aune.

Selve kartleggingen foregår i pressområdene ved fjorden. Fylkesmannen har plukket ut områdene de mener skal kartlegges, mens Miljødirektoratet har satt ut selve jobben til ulike firma med kompetanse på biologi og botanikk. Kartleggerne skal for hver naturtypeforekomst vurdere tilstanden og mangfoldet. Basert på vurderingen får naturtypeforekomsten enten svært lav kvalitet, lav kvalitet, moderat kvalitet, høy kvalitet eller svært høy kvalitet, opplyser fylkesmannen.

– Kartleggingen av naturtyper skjer i alle landets fylker. Kartleggingen er rettet mot pressområder, for eksempel områder som er aktuelle for utbygging. Når vi har kunnskap om hvor den viktige naturen finnes, kan utbyggere, kommuner og fylker enklere ta hensyn til dette når ulike tiltak planlegges og realiseres. Fylkesmennene foreslår områder for kartlegging og bidrar til at de viktigste områdene blir kartlagt først, sier seniorrådgiver Idunn E. B. Skjetne ved seksjon for miljøovervåking og kartlegging i Miljødirektoratet.

Fylkesmannen er medspiller i flere prosjekt hvor man prøver å restaurere naturtyper som er i ferd med å forsvinne. Det skjer først og fremt i ulike verneområder.

– Vi jobber med å restaurere myrlandskap på Snåsa, samt slettelandskap og levende elveløp på Rinnleiret på Levanger. Disse prosjektene gjør at naturtypene kan overleve og kanskje vokse, sier seksjonslederen.

Kartleggingen av naturtypene skal brukes av kommunene når de skal disponere arealene sine i fremtiden.

– Tanken er å få et objektivt og nøytralt kartgrunnlag, som kan benyttes av de som skal bygge ut. På den måten kan vi ta vare på sårbare naturtyper og heller bygge ut i områder uten slik verdifull natur, sier Tveten Aune.

I perioden 2015 til 2019 er det kartlagt drøyt fire tusen kvadratkilometer, noe som tilsvarer 1,4 prosent av Norges landareal. I år kartlegges 2276 kvardratkilometer. Totalt blir det rundt syv kvadratkilometer på fem år. Prosjektet har kostet 237 millioner kroner.

– Er vi for dårlige til å ta vare på den naturen vi har?

– Vi er klar over hvilke type natur og arter som er under press og som er i ferde med å forsvinne. Samtidig er dette noe vi må jobbe mer med fremover. Restaurering av natur kommer til å bli mer vanlig. Det grunnlaget vi nå får gjennom kartleggingen vil også kunne brukes til si noe om hvordan det går fremover. Om mangfoldet bedres eller ikke.

Artikkeltags