Gå til sidens hovedinnhold

Norsk utraderes som fagspråk

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

(Trønderdebatt)

At norsk fortrenges av engelsk som fagspråk, må skyldes noe annet enn at vi ikke forstår hverandre. Derfor er det også mulig å gjøre noe med det.

Masteroppgaver ved norske universiteter og høyskoler som er skrevet på engelsk, har økt fra 9 prosent i 1986 til 43 prosent i 2016. Ved NTNU er det over halvparten, mens langt de fleste doktorgradsavhandlingene skrives på engelsk. Universitetet har som språkpolitikk at undervisningen på lavere grader, bachelor, i all hovedsak skal foregå på norsk. Nylig fremkom det i Universitetsavisa at norsken også er under press der, så vel som i interne møter.

Den globaliseringen som den norske kulturen og økonomien suges inn i, setter nasjonalspråket under et massivt trykk fra engelsk. Ikke som dagligspråk, men i høyere utdannelse og forskning, og i deler av arbeidslivet. Vi får lommer i samfunnet der norsk er annenrangs. Norsk blir språket for kantineprat, engelsk for business. At det skyldes globalisering, er ikke det samme som at det er bare å godta det som at «tidene forandrer seg». Det er mulig å verne om vår nasjonale kultur uten å inneslutte oss.

Helt siden den store forvirringen rundt Babels tårn har mennesker fra ulike kulturer måttet lære fremmedspråk for å forstå hverandre. Ifølge språkkatalogen Ethnologue er engelsk verdens mest brukte fremmedspråk. Legger man morsmåls- og fremmedspråkbrukerne sammen, er engelsk verdens mest talte språk, foran mandarinkinesisk. Det gir mange fordeler for et så nært beslektet språksamfunn som det norske. Det skal vi være glade for.

På språkområdet har universitetene forpliktelser som strekker seg langt forbi den daglige driften av deres egne institusjoner. Blir ikke norsk røktet som fagspråk, vil det bli desto vanskeligere å ta det i bruk som det. Ordene og begrepene vil mangle. Forum for å utvikle dem, vil ikke finnes.

NTNU er et forskningsuniversitet med et utsyn mot verden. På noen områder er også forskningsmiljøene ved NTNU verdensledende. Mange av de vitenskapelige ansatte er rekruttert fra utlandet. Følgelig vil NTNU ha et stort innslag av forskningssamarbeid, publisering og undervisning som foregår på engelsk. Slik vil det også være i resten av universitetsverdenen. Men det finnes mekanismer i universitetssystemet som forsterker engelsken. Disse er det mulig å gjøre noe med.

Høyere utdannelsesinstitusjoners prioriteringsorden styres etter tellekantsystemet. Systemet belønner forskere som publiserer på engelsk i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. De får forskningsbevilgninger og stillinger. Forskere som vil opp og frem, innretter seg etter dette systemet. 95 prosent av de vitenskapelige publikasjonene fra forskere ved NTNU blir skrevet på engelsk. Å skrive vitenskapelige artikler, undervisningsmateriell og forskningsformidling til allmennheten på norsk, belønnes knapt. Dette er fullstendig uholdbart.

Kommentarer til denne saken