OSLO/LEVANGER (Nettavisen): – Han var et sjarmtroll.

Slik beskrev Klara Baglemo den mannen hun giftet seg med i 1936, og som ble henrettet for landsforræderi i 1947, ifølge Aage Sivertsens bok «Rinnanbanden, infiltrasjonen, torturen, oppgjøret». Ifølge boka var det langt flere enn kona som falt for sjarmen. Den var en av de viktige ingrediensene som måtte til for å lure norske patrioter i døden.

– Den kanskje beste egenskapen til en spion, det er at han var så sjarmerende. Han hadde draget på damene, sier Sivertsen.

Rinnan hadde også en unik hukommelse. Forfatter Sivertsen forteller i et intervju med Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum at Rinnan husket alt i detalj.

– Du må ha god hukommelse hvis du skal lyve mer enn en gang. Du må huske hva du har sagt før, og Rinnan husket det meste. Så elsket han spillet, der han hadde en slags hovedrolle i en spillefilm som aldri eksisterte, sier Sivertsen.

Byttet side

Da tyskerne invaderte Norge 9. april 1940, gikk Henry Rinnan i krig mot tyskerne, sammen med de norske styrkene. Han ble arrestert to ganger for sin motstand. Men etter noen måneder, da tyskerne hadde kontroll i landet, skiftet Rinnan side til vinnerlaget. Rinnan ble rekruttert av Gestapo i Trondheim. Gestapo var altså Adolf Hitlers hemmelige politi. Det besto av ariske menn og kvinner som gjorde karriere av å jakte ned alt som kunne være skadelig for den tyske stat – blant andre motstandsfolk, jøder, homofile og sosialister.

Fra Victoria Terrasse i Oslo styrte Gestapo sin virksomhet i Norge. I Trondheim holdt lokalkontoret til i Misjonshotellet, og det var her Henry Rinnan ble rekruttert.

Les også: Mats (24) er etterkommer etter Henry Rinnan. Nå har han gjort dypdykk i familiehistorien

Rinnan ble en stor stjerne for Gestapo. Man antar at Rinnanbanden alene var ansvarlig for 83 dødsfall, og utførte minst 1000 tilfeller av grov tortur, samt medvirket til at omkring 1000 nordmenn ble sendt i tyske konsentrasjonsleire.

Med vinnende smil og en revs list innfiltrerte Rinnan først den kommunistiske motstandsbevegelsen. Han ble etter hvert leder for organisasjonen Sonderabteilung Lola, alias «Rinnanbanden», som blant annet infiltrerte motstandsbevegelsen slik at mange som trodde de jobbet for motstandsbevegelsen, faktisk jobbet for Rinnan.

Etter krigen byttet Rinnan side igjen. Elefanthukommelsen kom nå den norske påtalemyndigheten til gode. Han samarbeidet blant annet tett med Landssvikpolitiet ved å peke ut tidligere tyske medlemmer av Gestapo. I 1947 ble han henrettet for sine handlinger.

Les også: Gestapo-agentens datter var sporløst forsvunnet

Mer nyansert bilde

Henry Rinnan har naturlig nok ikke blitt malt med vakker penn av historikere etter krigen, og det gjør heller ikke Sivertsen.

– Rinnan ble ondskapsfull, sier Sivertsen i intervjuet med Stavrum.

Likevel:

– I de fleste bøkene som har vært skrevet om Rinnan-banden har hovedpersonen vært fremstilt som ganske enkel. En mann uten utdanning, en som ikke leste bøker, og som ikke skrev særlig godt norsk. I denne boka undervurderes ikke bandelederens spesielle kvaliteter. Selv om han ikke hadde intellektuelle kvalifikasjoner, hadde han utvilsomt visse evner som var helt utenom det vanlige. Henry Rinnan hadde for eksempel en ekstrem hukommelse. Han var sjarmerende, smartere og sleipere enn de fleste, skriver Sivertsen i forordet til boken.

Les også: Freden i bilder

Gjennom 370 sider beskriver forfatteren et mer nyansert og dypere bilde både av Rinnan, men også av mange av hendelsene som har blitt knyttet til ham. Blant annet gir han et mer nyansert bilde av drapsforsøkene på Rinnan, der som tidligere statsminister John Lyng spilte en rolle i et av dem.

Sju kassetter om Rinnanbanden

Her er fullt intervju med Aage Sivertsen om boka «Rinnanbanden - Innfiltrasjonen. Torturen. Oppgjøret».


Startet med fotballtreneren

Aage G. Sivertsen var en habil fotballspiller før han ble historiker, kriminolog og forfatter. Dette er ikke første gang han har fordypet seg i Rinnan. Blant annet skrev han boken «Henry Rinnan, et nærbilde» i 1995. Hans interesse for Rinnan startet på fotballbanen. Det var tidlig på 70-tallet. Under en fotballkamp ropte en tilskuer «Rinnan-jævel» til treneren hans.

– Da jeg hørte uttrykket «Rinnan-jævel» så stussa jeg, og lurte på hva det var. Jeg skjønte at det måtte være noe negativt, forteller Sivertsen i intervju med Stavrum.

Det ble starten på en lang graveprosess i Rinnanbanden, der treneren Oswald William Lyngstad hadde vært en av mange medlemmer som senere ble dømt under krigsoppgjøret. I intervjuet med Stavrum forteller Sivertsen om den første innføringen i Rinnanbanden, gjennom en bok på biblioteket.

– Som 11-åring var det en spesiell opplevelse å lese kapittelet om Oswald Lyngstad, som hadde vært med i Rinnanbanden. Han som var en så omsorgsfull, hyggelige og dyktige trener for oss, men hadde altså vært med på tortur, sier Sivertsen.