Trendforsker tror vi går mot enklere mat

I villniset av spesialprodukter, ekstremdietter, matlaging fra bunnen av og politisk korrekte valg er det mange som blir forvirret og lei alt matmaset.

Norske grønnsaker, helst geografiske spesialsorter, oppfyller «ur»-kravet, fellesverdiene og enkelheten og er veldig populære. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix 

Trendforskere tror vi fortsatt vil være opptatt av trygg, sunn mat, men at mange er lei av å sette seg inn i komplekse matlagingsmetoder og ønsker enklere mat. Foto: Frank May / NTB scanpix 

Nyheter

Trendforsker Gunn-Helen Øye tror vi får en motreaksjon:

– Det er to hovedtrender jeg tror vil prege oss framover: Enkelt og ur. Nå er vi mettet på kompleksiteten i å spise, sier hun til NTB.

De siste årene har det å lage mat fra bunnen av, med ferske, kortreiste råvarer og uten tilsetningsstoffer, blitt svært populært. Fettet skal være sunt og karbohydratene grove. Brød og kaker skal lages fra bunnen av, og all den hjemmelagde maten skal se lekker ut og smake himmelsk.

– Jeg tror vi har fått nok, sier Øye og oppsummerer de to trendene i ett produkt: Grøt.

Forvirring

Fire år etter at grøt ble spådd en lysende fremtid, spiser vi mer grøt enn på lenge.

– Det er enkelt, og alle de nye typene basert på norske råvarer, som bygg og havre, til og med urhavre, appellerer til vårt behov for kjente og trygge råvarer. Økologisk er ikke nok lenger, nå skal det være «ur», sier Øye.

Hun spår også en nedgang i kompliserte ekstremdietters popularitet:

– Alle de ulike ingrediensene og spesialitetene – det blir rett og slett litt mye å sette seg inn i, sier hun.

Klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius i Sunn & Sprek tilbyr råd om kosthold og trening:

– Mange er veldig forvirret av alt som blir sagt og skrevet: Hva er det som egentlig er sunn, trygg og ren, fersk mat? Vi opplever at folk er mest opptatt av at maten er naturlig, fra bunnen av, trygg og kortreist.

Hun opplever mer oppmerksomhet rundt sunn mat og tilpasset trening, enn på ekstremdietter.

Riktige verdier

Seniorforsker Einar Risvik jobber med innovasjon og forbrukerforståelse ved Nofima.

– En tiltakende hovedtrend nå er verdivalg. Nøkkelord er nærhet, ekthet, globalisering, fellesskap og solidaritet. I Norge har det lenge vært godt voksne som har spist slik, primært økologisk, men i 2015 så vi at ungdom også gjorde bevisste valg for fellesskap og miljø. Det er ikke en ekskluderende diett, men bidrag som gagner alle, som kjøttfrie dager og delingsøkonomi. Det betyr at det er lov til å være mer avslappet og skeie litt ut av og til.

Han spår at det vil ta to-tre år før markedet klarer å respondere på trenden og tilby et stort nok utvalg av råvarer og produkter som oppfyller disse kravene:

– Klarer noen å komme med en vegetarburger i år, tror jeg det vil slå veldig godt an.

Moralsk

Seniorforsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) støtter troen på en tallerken med mer grønt og ikke minst at verdier vil være sentralt:

– Matforbruk blir i økende grad knyttet til ansvar og moral. Vi ønsker å kjøpe sunne, naturlige, økologiske produkter og unngå masseprodusert mat der sukker, salt og fett er hovedingredienser. Det ses på som dårlig både for kropp og miljø. Naturlig mat oppleves som veldig positivt, det løser problemer forbrukerne opplever knyttet til helse, miljø og etikk på en god måte. Grønnsaker topper listen over hva vi oppfatter som sunt, og vi har et sterkt ønske om å øke inntaket der.