Krevende innspurt i årets jordbruksoppgjør

Fristen for årets jordbruksforhandlinger nærmer seg med stormskritt.  

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.  Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Nyheter

Bondeorganisasjonene og staten møttes flere ganger denne helgen og satte seg mandag ned til nye samtaler, får NTB opplyst.

Mandag formiddag var fortsatt både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag med i samtalene. Det er Småbrukarlaget som oftest har brutt forhandlingene.


Fakta om bøndenes krav i jordbruksoppgjøret
  • Ramme på 1.830 millioner kroner, hvorav hele 1.415 millioner kroner dekker opp beregnet kostnadsvekst. Rammen foreslås dekket gjennom budsjettoverføringer på 1.462 millioner kroner og økte målpriser på 198 millioner kroner. Jordbruksfradrag og frie midler utgjør 170 millioner.
  • Et målrettet tilskudd til melkebruk med 15–30 kyr. Tilskuddet trappes ned for litt større bruk, og gårder med 44 kyr eller mer får ingenting.
  • Et nytt driftsvansketilskudd skal sikre at små og vanskelig tilgjengelige jordlapper brukes.
  • Husdyrtilskuddene for melk og ammeku for Sør- og Vestlandet og Nord-Norge økes.
  • Investeringsvirkemidlene for å fornye driftsapparatet styrkes, særlig på små og mellomstore bruk.
  • Det settes et tak på husdyrtilskudd og arealtilskudd.
  • Øke tilskuddet til avløsing ved sykdom og fødsel. Tilskuddet skal ikke samordnes med andre ytelser (avkortes). Satsene for avløsing ved ferie og fritid økes med rundt 7 prosent.
  • Stimulere til økt produksjon av korn, potet, grønnsaker, frukt og bær og økologiske produkter for å dekke behovet i markedet.
 

Fristen går ut ved midnatt tirsdag, men partene kan fortsette forhandlingene på overtid utover natten 16. mai, med mål om å komme i havn med en avtale før nasjonaldagen. Forhandlingene ble innledet sist tirsdag.


 

«Svært krevede»

I en oppdatering fra partene søndag kveld beskrev statens forhandlingsleder Leif Forsell situasjonen som mer fastlåst enn dagen i forveien.

Til Nationen sa han at staten har kommet jordbruket i møte «i den viktige diskusjonen som gjelder mulige nye tiltak i og for svineholdet», og når det «gjelder mange viktige fordelingsspørsmål». Men Forsell er ikke fornøyd med svaret fra jordbruket.

«Situasjonen i forhandlingene virker mer fastlåst nå, enn det som var bildet i går», skrev han i en tekstmelding til avisen søndag kveld.

Bondelagets leder Lars Petter Bartnes beskrev situasjonen som «svært krevende».

– Store saker som struktur og mangfold, markedsbalansering og ramme og finansiering, er hovedelementene i den vanskelige situasjonen, sa han til Nationen.


Frp: Statens tilbud til bøndene er i overkant

Statens tilbud til bøndene er svært godt og vil løfte næringen uten å føre til overproduksjon, mener Frps landbrukspolitiske talsmann Morten Ørsal Johansen.

 

Stor avstand

Spørsmålet om markedsbalansen, altså hvordan man skal håndtere situasjonen med overproduksjon av saue- og lammekjøtt samt svinekjøtt, er blant flokene som må løses. I tillegg er det stor avstand mellom partene når det gjelder bondens inntektsmuligheter og prioriteringen av små og mellomstore bruk.

Det er også avstand mellom partene i spørsmålet om selve rammen på oppgjøret. Kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag summerer seg til 1,83 milliarder kroner, mens tilbudet fra staten har en ramme på 1 milliard kroner.

I statens tilbud skal 670 millioner kroner tas over statsbudsjettet, mens bondeorganisasjonene i utgangspunktet krever dobbelt så mye i direkte budsjettstøtte.


Bondelaget: Regjeringen tar ikke utfordringer i landbruket på alvor

Norges Bondelag er ikke fornøyd med statens tilbud i jordbruksoppgjøret og reagerer særlig på kutt i overføring til sauebøndene.