Frokost-diplomaten Thorvald Stoltenberg er død

Thorvald Stoltenberg er død, 87 år gammel.

Thorvald Stoltenberg døde fredag. Her fra da han holdt tale på Huze i Steinkjer i 2015.  Foto: Kim Goksøyr Strande

Nyheter

– Han døde fredelig hjemme i formiddag, med familien rundt seg, etter kort tids sykeleie, opplyser familien.

Gjennom mer enn to tiår, fram til 1994, hadde Thorvald Stoltenberg politiske posisjoner som ga ham innflytelse over Norges utenrikspolitikk; først som statssekretær i Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Handelsdepartementet, senere som forsvarsminister og utenriksminister.

Thorvald Stoltenberg trivdes i forsamlinger, og i møtet med enkeltmennesker etterlot han sjelden inntrykk av at også han kunne ha det travelt. Han toppet avisenes popularitetsbarometre, også i perioder da regjeringen han var del av, knapt fikk ståkarakter i avisene.

– Det å være glad i mennesker er det viktigste jeg har lært av Thorvald, har sønnen, Jens Stoltenberg, sagt.

Senior satte pris på juniors attest, men la til, da han fikk tenkt seg om, at man kanskje ikke kan lære å være glad i mennesker. Det man kan lære, er å vise det.

Godt skodd

Stoltenberg var godt skodd da han ble forsvarsminister i 1979. I tillegg til å ha vært statssekretær i flere departementer, hadde han blant annet vært ambassadesekretær i Beograd, arbeidet i utenriksministerens sekretariat og vært internasjonal sekretær i LO.

Tunge saker kom raskt på den nye forsvarsministerens bord, blant dem forhåndslagringen av amerikansk forsvarsmateriell på norsk jord og de første virkningene av NATOs såkalte dobbeltvedtak fra desember 1979.

Venstrefløyen i Ap sto sterkt på 1980-tallet, og i møtet med NATOs dobbeltvedtak knaket partiet i sammenføyningene. Stoltenberg sa selv senere at striden om dobbeltvedtaket på mange måter var vanskeligere for hans parti enn striden under EF-kampen i 1972.

Forhåndslagringen ble brakt i havn i 1980, men den endelige seier for dobbeltvedtaket kom først fram mot midten av 1980-tallet, og da var Ap ute av regjeringskontorene og Stoltenberg ute av rikspolitikken. I stedet var han havnet som opposisjonens leder i det høyredominerte Oslo bystyre.

Utenriksminister

Lokalpolitikeren Thorvald Stoltenberg kunne nok ønsket å komme tilbake på den rikspolitiske arena under hyggeligere omstendigheter: Han ble utenriksminister da Knut Frydenlund døde i mars 1987.

Etter regjeringsskiftet i 1989 overtok Stoltenberg posisjonen som FN-ambassadør, men ble FNs høykommissær for flyktninger allerede året etter. Han fikk ikke mer enn et knapt år i den jobben. Da hentet Gro Harlem Brundtland ham tilbake til jobben som norsk utenriksminister – jobben han aldri la skjul på var den han trivdes best i. Norges forhold til Europa var igjen på dagsordenen, og Stoltenberg ville ikke la sjansen gå fra seg til kanskje å kunne gi sitt bidrag til å få Norge med i EU.

At Norge ikke kom med, anså han som sitt største politiske nederlag.

– Den tyngste oppgaven

Stoltenberg var rett nok ikke utenriksminister da det norske folk på nytt sa nei til EU i 1994. Allerede året før hadde FNs generalsekretær ringt og spurt om han ville overta som FNs fredsmekler i Bosnia, og slik ble det.

Meklerjobben skulle bli en eneste lang motbakke – den tyngste oppgaven han noen gang hadde påtatt seg, sa han selv.

Kanskje var motbakken så bratt at han var lettet da han kunne avslutte sin diplomatiske karriere som norsk ambassadør i København fra 1996 til han gikk av i 1998, 68 år gammel.

I sine memoarer «Det handler om mennesker» røper han at han trivdes så godt i jobben i København at han gjerne ville fortsette. Men da muligheten ble sondert, fant sjefen, utenriksråden, fram et notat Thorvald Stoltenberg hadde skrevet som relativt ung diplomat 35 år tidligere. «Ingen burde være ambassadør i utlandet etter fylte 60 år», sto det i notatet. Plass måtte ryddes til yngre og dynamiske krefter, konkluderte notatets forfatter.

Men virketrangen greide ikke gjensynet med den unge diplomatens notat å ta fra den eldre. Da «pensjonisten» Thorvald Stoltenberg ble president i Røde Kors og sto i jobben i nesten ti år fram til 2008, så mange det som den naturligste ting av verden – en perfekt jobb for en mann som var seg bevisst at det meste, i siste instans, nettopp handler om mennesker. (©NTB)