Debutant: Sakte, sakte startet Robert Hansen på veien ut av senga. I én måned kunne han øve på å gå halve veien til postkassen, før han snudde og måtte inn og hvile. Neste måned gikk han tre fjerdedeler av turen, som er på knappe 200 meter.  Foto: Johan Arnt Nesgård

ME, angst og depresjon har preget livet til Robert Hansen i flere år. Skriving ble terapi da alt var som mørkest.

For ett år siden turte han ikke snu seg i senga i frykt for å dø. Nå har Robert Hansen (38) fra Levanger trosset angst, depresjon og ME og gitt ut diktbok om de vanskelige følelsene.

LEVANGER: – Det har egentlig vært stress for meg å bli oppdaga. Men veldig artig også da. Jeg skriver jo for at det skal hjelpe andre, sier Robert Hansen.

Foran ham på bordet hjemme på Nesset i Levanger ligger hans rykende ferske diktbok, «Mitt hjerte er med deg». Forordet viser at motbakkene har vært både mange og lange før utgivelsen ble en realitet.

Travel lærer

Robert Hansen var en engasjert og dedikert lærer før sykdommen omtrent slo han i bakken. Etter at han flyttet fra Hell til Levanger, ble han gift, fikk tre bonusbarn på kjøpet og fikk to egne.

– Det begynte med at jeg var så sliten da jeg kom fra jobb. Hadde ikke energi til mer, samtidig som hodet kvernet og jeg fortsatte arbeidet, gjerne til midnatt, forteller han.

For rundt fem år siden ble det bom stopp. Det var absolutt ingenting mer å hente. Etter utredninger hos lege fikk han konstatert ME, Myalgisk encefalopati.

– På det tidspunktet tenkte jeg ikke over hva det var. Jeg hadde nok med å eksistere. Alt var bare tomt, forteller han.

De neste tre årene blir mer eller mindre tilbrakt til sengs. En tannpuss kunne være dagens bonus, om han klarte det. De to minste døtrene ble kjent med pappa gjennom klem og kos i korte stunder innom soverommet.

– De ble vant til at pappa er sliten, forteller han.

Halvveis til postkassen

Sakte, sakte startet han på veien ut av senga. I én måned kunne han øve på å gå halve veien til postkassen, før han snudde og måtte inn og hvile. Neste måned gikk han tre fjerdedeler av turen, som er på knappe 200 meter.

– Det var kjempeviktig at jeg ikke gikk én meter for langt. Det ville bety fjorten dager i senga etterpå. Bokstavelig talt. Det var en kjempeseier for meg da jeg nådde postkassen første gang, forteller han.

Praktiske gjøremål og ansvar for barna ble overlatt til kona. Fortsatt har han til gode å være med inn i barnehagen til de to minste.

– Hun er fantastisk, sier han takknemlig, fullstendig klar over alt han ikke strekker til på.

– De tankene prøver jeg å skru av. Det gjør verken meg eller henne godt, sier han.

Angsten overstyrte

Mens ME-en gradvis slapp taket, ble imidlertid Roberts verden mer og mer dominert av angst og depresjoner.

– Jeg har nok hatt angst før også, uten at jeg visste at det var angst. Om vi skulle på en ferietur, endte jeg ofte på legekontoret, forteller han. Uforutsette hendelser eller ting utenom det vanlige gjorde stressnivået skyhøyt.

I fjor sommer ble angsten så ille at han ble innlagt ved psykiatrisk avdeling på Sykehuset Levanger.

– Da turte jeg ikke snu meg fra en side i senga til den andre. Da trodde jeg at jeg ville dø, selv om fornuften min sa at det kunne jo ikke skje, forteller han. En dusj, høye lyder og en mengde andre ting kunne fremprovosere samme følelser.

Vendepunktet

På sykehuset ble Robert utfordret på å møte det han var redd for.

– ME og angst er en dårlig kombinasjon, men de hjalp meg til å forstå at ME-en har blitt bedre.

Og angsten møter man ved å konfrontere det man er redd for, forklarer han.

I samme periode ble Robert oppsøkt av en kompis, som han flere år tidligere hadde skrevet noen sangtekster for.

– Kanskje Robert kunne skrive dikt om sine erfaringer?

Det kunne Robert. Dermed var han i gang.

Terapi

– Skrivingen ble terapi og lyspunkt for meg, forteller 38-åringen.

Ganske snart postet han flere dikt på Facebook, og tilbakemeldingene strømmet på. I samarbeid med sangeren Marion Jensen Hermansen ble flere dikt tonesatt, og har havnet på YouTube.

For rundt et halvår siden kom også forespørselen fra forlaget Alea, om de kunne få gi ut bok med diktene hans.

– Veldig artig, selv om det også stresser meg. Men bra for meg i lengden, sier han.

Robert Hansen har nemlig innsett at han har ett stort fortrinn i forhold til mange andre som blir psykisk syke.

– Jeg skjemmes ikke jeg over at jeg er syk. Mange møter fordommer, psykisk sykdom vises jo ikke utenpå, men sånn burde det ikke være. Dette kan man ikke noe for, sier Robert, som er glad for å kunne hjelpe andre med sine dikt.

– I flere år lå jeg i sengen og kjente meg som en byrde. Nå kan jeg bidra med noe meningsfullt, påpeker han.

Stadig bedre

En surrende veps eller en internettforbindelse som ryker kan fortsatt få Robert Hansens dager til å gå i stå. Like fullt kjenner han på at han er heldig.

– Det går fremover med meg. Nå kan jeg gå turer på en time. I går kveld leste jeg for døtrene mine for første gang. Jeg klarer å dra i butikken og kjøpe et par ting. Til forskjell fra dem som blir syk som barn eller ungdom har jeg opplevd masse før jeg ble syk. Jeg synes ikke synd på meg selv, det kunne vært mye verre, avrunder han.

Robert Hanssen har gitt ut diktsamlinga «Mitt hjerte er med deg» etter å ha slitt med ME i flere år, samt angst og depresjon.  Foto: Johan Arnt Nesgård