Debatt:

Hvor lenge må man forvente å vente før man får flytte inn i omsorgsbolig?

Spørsmål til administrasjon og politikere i Inderøy kommune.

Fornuft: Var det omsorgsmessig fornuftig å legge ned en sykehjemsavdeling ved Inderøyheimen? spør artikkelforfatteren.  Foto: Stig Leinan/Inderøyningen

Uvissheten sliter både på søkeren og på-rørende. Vente-tiden er så lang at behovet for hjelp endrer seg underveis.

Nyheter

Etter å ha fått innvilget plass i omsorgsbolig med heldøgns helse og omsorgstjenester i Inderøy kommune; hvor lang tid må det da forventes å gå, før man får flytte inn? Skal man vente i 1, 2, 3 - 5 måneder eller år?

Etter en søknad endelig er innvilget, blir det gitt beskjed til søkeren om at det ikke finnes ledig leilighet og at man er satt på venteliste. En venteliste der den sykeste selvfølgelig må bli prioritert til enhver tid. Dette er en uforutsigbar ordning for søkeren og dens pårørende. Burde det ikke vært satt en maksimal ventetid man ikke må overskride? Og i tilfelle det blir overskridelser, er kapasiteten for dårlig. Har man nådd høy alder og trenger trygghet, pleie og hjelp, har man ikke lengre god tid!

Åtte måneder har gått siden søknaden om å leie omsorgsbolig ble sendt til Inderøy kommune fra min mor. Tildelingen av bolig skjedde i midten av august, etter å ha klaget på avslaget på søknaden som ble innlevert i april.

Men det ventes fortsatt, uten å ane hva man kan forvente. Uvissheten sliter både på søkeren og pårørende. Ventetiden er så lang at behovet for hjelp endrer seg underveis og behovet begynner å nærme seg sykehjemsplass. (Slik som aldershjemmene fungerte tidligere vel å merke.)

Er kapasiteten ved sykehjemmene og omsorgsboligene med døgnbemanning i kommunen stor nok, når tildelingskontoret forteller at en plass på sykehjemmet krever at man er så syk, at man nærmest må få ernæring eller medisiner intravenøst, eller at man f.eks. må ha en langt fremskreden kreftsykdom for å få tildelt plass? Sykehjemmene skal vel også fungere som et lokal-sykehus for å spare kommunen å betale for liggedøgn på sykehusene.

Er det slik at de som tidligere ble betegnet som aldershjems-pasienter, nå skal bli boende i omsorgsboliger? Ordningen med omsorgsbolig med heldøgns helse og omsorgstjenester, krever at beboerne er ganske så velfungerende, sett i forhold til bemanningen og hva beboerne selv skal ordne. Men skal man få tildelt plass der, må man slettes ikke være velfungerende! Trenger vi omsorgsboliger, med fullt utstyrt kjøkken, og bad med vaskemaskiner etc., da beboerne ikke lenger kan dra nytte av dette?

Det er sykehjemsplasser og mange hjelpende hender som trengs, for man får jo ikke omsorgsbolig før man har behov for sykehjemsplass.

Ordningen med dagens omsorgsboliger med alle søknadsskjemaene om hjelp, virker på meg som en ansvarsfraskrivelse fra kommunens side, er det virkelig slik vi vil ha det i frem-tiden? Hvis det er pga. Husbankens regler det bygges omsorgsboliger i stedet for sykehjem, da bør reglene endres.

Er avdelingen for demente, «lissgruppa», fremdeles i bruk ved Inderøyheimen? Eller er det bestemt at demente også skal ha botilbud i omsorgsboliger?

Ved Næss omsorgsboliger bor det demente nå i dag. Er bemanningen ved Næss stor nok til å kunne gi godt nok tilsyn, aktivitet og trygghet til denne gruppen eldre? Hvem har det juridiske ansvaret om en dement beboer i omsorgsbolig går ut og omkommer i kulden? Burde ikke demente bo på sykehjem?

I en orientering fra rådmannen i september 2017 står det skrevet:«Vedtaket om nedleggelsen av sykehjemsavdelingen på Inderøyheimen betyr at bemanningen etter stenging av en avdeling skal reduseres med 9,2 årsverk og at dette vil berøre omtrentlig 20 ansatte. Tiltaket har så langt ikke medført negative konsekvenser når det gjelder etterspørsel og dekning av behov. Dette er noe som det kontinuerlig følges med på. Det er fremdeles ledighet når det gjelder sykehjemssenger og situasjonen må vurderes fortløpende med tanke på behov for ytterligere tiltak for å tilpasse driften.»

Det står også at «Kapasiteten/dekningsgraden er etter vedtaket slik at etterspørselen kan dekkes.»

Det blir sagt at kapasiteten i eldreomsorgen i Inderøy er god, visstnok bedre enn i nabokommunene. Inderøy, etter forespørsel fra Verdal, tilbyr derfor utleie av korttids-sykehjemsplasser til dem. I Verdal er det i samme periode blitt lagt ned en institusjonsavdeling ved Ørmelen bo- og helsetun.

Var det omsorgsmessig fornuftig å legge ned en sykehjemsavdeling ved Inderøyheimen? Er det troverdig når det hevdes at kapasiteten innen eldreomsorgen i Inderøy er over gjennomsnittet, etter en reduksjon på 9,2 årsverk? Er det lyttet til fagkunnskapen innen helse og omsorg, eller er det kun økonomien som bestemmer?

Alle venter vi på den såkalte «eldrebølgen» – mens hjelpeapparatet i kommunen bygges ned! Samtidig settes hjelpetrengende eldre på ventelister, mens det orienteres fra rådmannen om ledige sykehjemssenger.

Sykehjemmene er sertifisert som livsgledesykehjem! Hva med livsgleden ved det «nye syke/aldershjemmet» som er kommunens omsorgsboliger?

Jeg, som pårørende, undrer meg. Har jeg misforstått?

Anbjørg Norum


Tre barneskoler kan bli nedlagt når ny oppvekststruktur skal vedtas

Ingen politiske partier i Inderøy har rådmannens forslag som sitt førstevalg.

 

Rådmannen presenterte budsjettet og økonomiplanen

Inderøy mot et krevende økonomisk år

Rådmannen foreslår å spare 3,5 mill. kroner med å flytte beboerne ved Mosvik Sykehjem til Inderøyheimen tidligere enn planlagt.

Mange sykehjems-plasser som legges ned blir stående tomme

En stor andel av sykehjemsplassene som er lagt ned i Nord-Trøndelag de siste fire årene, blir ikke brukt til andre formål.