Splittelse i rovdyrdebatten og det at man opererer med egne fakta er en av de største driverne for en lite saklig diskusjon.

For mange roper ulv, ulv

Tommy reinås (MDG) mener dårlig kunnskapsgrunnlag ødelegger rovdyrdebatten.

ULV: Det er mye som skaper splittelse i rovdyrdebatten og det at man opererer med egne fakta er en av de største driverne for en lite saklig diskusjon. Når det gjelder antallet ulver i Norge så må vi alle forholde oss til fakta. Skriver artikkelforfatteren.  Foto: Johan Arnt Nesgård

Nyheter

Et stort flertall av Norges befolkning ønsker levedyktige bestander av alle de store rovdyrene våre. At debatten rundt rovdyrene, og da spesielt ulv, i Norge i så stor grad består av et sviktende kunnskapsgrunnlag er svært ødeleggende for debatten.

Det er mye som skaper splittelse i rovdyrdebatten, og det at man opererer med egne fakta er en av de største driverne for en lite saklig diskusjon. Når det gjelder antallet ulver i Norge må vi alle forholde oss til fakta. Vi har en av verdens beste overvåkingssystemer for store rovdyr. Forskerne har meget grundig kartlegging av ulv, og vet med stor nøyaktighet hvor mange ulver som finnes i Norge. Alle disse fakta ligger åpent for dem som ønsker å sjekke på rovdata.no.

Vinteren 2018 ble det registrert 70–71 helnorske ulver. 30 av disse ulvene ble imidlertid drept vinteren 2018. Det var dermed 40–41 helnorske ulver i Norge før yngling sommeren 2018. Av de 8 helnorske familiegruppene ble 2 skutt vinteren 2018.

At ulven skal være satt ut i Norge er det ingen som helst grunnlag for å si. Ulven er ikke «gjeninnført» av noen i Norge, den har vandret hit på egne ben. At noen få ulvemotstandere og deres organisasjoner fortsetter å påstå dette til det kjedsommelige, gjør det likevel aldri til en sannhet. I mange år har skogeierorganisasjoner hatt en «ulvedusør» pålydende mange hundre tusen kroner til den som kan dokumentere utsetting av ulv i Norge. Ingen har greid å bevise dette, men myten om utsetting holdes fremdeles i live. Det har alltid vært ulv i Norge, dog med veldig sporadiske dyr en periode fra 1950–1970. Det er skutt ulv i hvert tiår så lenge det har vært ført jaktstatistikk i Norge. Det betyr at det alltid har vært ulv her, men i perioder veldig få individer. Solide forskningsdata, av både gamle museumsulver og nye ulver viser at de har samme avstamning og at bestanden etter all sannsynlighet har finsk-russisk opprinnelse og gjennom tidene har hatt en viss genetisk utveksling. Det er helt utenkelig at norske forskere eller miljømyndigheter sitter på kunnskap om at ulven er satt ut fra dyreparker uten å formidle det.

Selvfølgelig er de store predatorene viktige i naturen. Ulven har vært her siden isen forsvant for tusenvis av år siden og har alltid vært en naturlig art hos oss på linje med furu, elg, villrein og fjellrev. Ulven er en del av vårt biologiske mangfold, noe all forskning og kunnskap underbygger. Bare innenfor den minimale ulvesonen mener forskerne at det er plass til mer enn ti helnorske ynglinger. Det blir meningsløst å diskutere om ulven i Norge er gjeninnført for å bedre helsetilstanden til f.eks. elg. Ulven skal først og fremst få leve her i landet fordi den hører til her. Tenk om det var mennesket som ble utsatt for den samme snevre nyttekalkulasjonen som enkelte hevder skal benyttes overfor det ville dyrelivet.

Det hevdes fra flere hold at det ikke er plass til ulven på indre Østlandet fordi det er skogsbilveier der. Det er også en nøye tilbakevist myte at ulven bare kan leve der det er helt uberørt. I andre land i Europa kan man ofte finne ulv i kulturlandskapsområder. Det er dessuten en viktig ingrediens i dette området, nemlig elg som er ulvens hovedmatkilde. I 2018 ble det skutt 31 000 elger av norske jegere, ulven tok 1000. Det er faktisk ikke sånn at mennesket eier viltet i dette landet, og det at ulven spiser elg må man faktisk se på som helt naturlig.

At vi skal ha ulv i Norge handler altså ikke om å gjeninnføre en art. Det handler om å ta vare på en art som naturlig hører til her som vi også har internasjonale forpliktet oss til å ta vare på. Vi har som samfunn – heldigvis – tatt avstand fra 1800 tallets uetiske skuddpremie ordninger av alt som kunne gå eller fly av rovdyr og rovfugler. Alle de fire rovdyrene som hører naturlig til i Norge ble fredet da man innså at det nesten ikke var noen igjen. Det har tatt lang tid å bygge opp igjen små bestander av disse utrydningstruede dyrene. Norge har svært lave bestander av rovdyr sammenlignet med mange andre europeiske land, som også driver med husdyr og beitedyr. Kanskje vi har noe å lære?


Tommy reinås, gruppeleder Miljøpartiet De Grønne