- Oppgradering av 110-sentralene kan bli pengesluk for kommunene

Brannvesenet Midt sliter fortsatt med dekning i enkeltkommuner og frykter kostandene ved oppgradering av nødnettet.

BETALINGSNEKT: Brannsjef Håvard Bye i Brannvesenet Midt mangler dekning for nødnettsambandet på brannstasjonen i Inderøy. Enda verre er det i Osen. Situasjonen er fortsatt ikke løst - to år etterpå.  Foto: Harald Sæterøy

Nyheter

For to år siden ropte brannsjef Håvard Bye i Brannvesenet Midt et høyt varsko - etter langvarige problemer med dekningen i Osen, Inderøy og delvis Namsos - etter at det nasjonale nødnettet ble rullet ut i 2015.


Brannstasjoner uten nødnett

Brannvesenet Midt sliter med at nødnettet ikke har dekning på brannstasjonen i Inderøy og heller ikke i store deler av Osen.

 

Tillbud om halv pris

Det gikk så langt at Brannvesenet Midt holdt tilbake penger, og nektet å betale for tjenestene de fikk fra DSB - som er det ansvarlige organet for nødnettsprosjektet.

Høsten 2018 ble det kontakt mellom DSB og Brannvesenet Midt IKS . Det ble pånytt utført målinger og oversendelse av signalstyrke på de to brannstasjonene.

I kontrakten med nødnett er man lovet god dekning i og rundt brannstasjonene. Det er det fortsatt ikke på de to stedene. I etterkant av dialogen, ble det konkludert med at Brannvesenet Midt skulle betale halv pris på abonnementsavgift for Inderøy og Osen.

- Vi var tydelig på at selv om man gikk med på en prisreduksjon for Osen og Inderøy, aksepterterer vi på ingen måte at dekningen er for dårlig, sier brannsjef Håvard Bye og leder Tone Våg i representantskapet for Brannvesenet Midt i en uttalelse.

Millionekostnader i oppgradering

I etterkant ble Brannvesenet Midt IKS pånytt kontaktet av Motorola som er en leverandør til DSB i nødnett.

De ønsket å gjøre nye målinger i de to kommunene. Resultatet ble en anbefaling om å montere forsterkere på begge steder.

Brannvesenet Midt er også kjent med de behov 110-sentralene har for utskiftninger av programvare.

Dette er også kostnader som kommunene til slutt må ta.

- Det kan bli snakk om flere millioner kroner per sentral. Det opplyses at det jobbes med saken, som uansett må være gjennomført før 2020 da dagens utstyr og lisenser avvikles, sier Bye og Våg.

Ikke penger til utbedringer

Fra DSB er brannvesenet informert om de utfordringer man nasjonalt har på dekning og at Stortinget ikke har bevilget midler til fortsatt forsterkning og utbedring.

- Justisdepartementet holder fast på at drift av nødnett, skal være brukerfinansiert. Det betyr at det er svært begrensende midler til å utbedre nettet der man har problemer med dekning. Og det gjelder mange steder i Norge, sier Håvard Bye og Tone Våg.

KS Bedrift og Redning har også ut med samme budskap: Nødnett må bli et bedre spleiselag

Brannvesenet Midt  ønsker å påpeke at der det er god dekning med nødnett, er det et godt verktøy. Men grensesnitt, finansiering og eierskap skulle ha vært avklart ved vedtaket om utbygging av nasjonalt nødnett.

- Nå virker fokuset hos DSB og Justisdepartementet å være på et nytt nødnett som skal eller må være på plass innen 2028, sier de i uttalelsen.