Nord universitet.

Skulder ved skulder er det som gjelder

«Hvis uroen i Nord og toppstyring fra Bodø ender opp som en lokaliseringskamp i Trøndelag, da blir dette et tap-prosjekt for vår region», skriver Torunn Austheim, rådmann i Steinkjer kommune og Verran kommune. Bildet viser Steinkjer-ordfører Bjørn Arild Gram på talerstolen under markering mot kuttplaner ved InnoCamp i Steinkjer tidligere denne måneden.   Foto: Johan Arnt Nesgård

Rådmann i Steinkjer Torunn Austheim.  Foto: PIa Marie Lerseth

Nyheter

Hvis uroen i Nord og toppstyring fra Bodø ender opp som en lokaliseringskamp i Trøndelag, da blir dette et tap-prosjekt for vår region. Vi nordtrøndere har mange ganger stått skulder ved skulder når det har blåst som verst fra sør og nord, og vunnet på det. Skal vi komme positivt ut av krisen i Nord universitet, må vi kjempe for hverandre, ikke mot hverandre.

Den siste månedens avislesing gir grunn til bekymring. Med begrunnelse i behovet for «robuste» fagmiljø er det skissert en betydelig endring i dagens studiestruktur. Vi er gjort godt kjent med at universitetet har utfordringer med godkjenningen og svaret synes allerede gitt – fagmiljøene må samles på færre studiesteder. Mens vi venter på styremøtets beslutning i juni fylles avissidene opp med godt formulerte, om ikke alltid like godt dokumenterte meninger og påstander. Ved å samle helsefagene i Levanger og Bodø og samfunnsfagene og alle kunstfag, inkludert multimedia, på Røstad, hevdes det at alt vil bli så meget bedre. Problemet er at ingen vet om dette vil løse de utfordringene universitet har.

Levanger er det største studiestedet i nordre del av Trøndelag – og skal være det. Mange av studiene har plass til flere studenter og vi ønsker gjerne flere studenter velkommen til et av landets flotteste studiesteder. Levanger er god på lærerutdanning, og regionen må bidra med det vi kan for å få flere til å ta sin lærerutdanning på Røstad. Levanger har en godt anerkjent og populær sykepleieutdanning. De har etter hvert, mye takket være HUNT/NTNU sin tilstedeværelse i Levanger, fått på plass bra første,- og toppkompetanse. I Levanger finnes nå også medisinutdanning. Jeg satt som medlem i medisinsk fakultet ved NTNU sitt styre da det ble vedtatt å ta opp medisinstudenter lokalisert på Levanger. Vi kjempet hardt for dette, fordi vi mente det var viktig for Levanger som studiested. Men aller mest fordi det er viktig at det utdannes leger med tilknytning til regionen. I NTNU var det mange kritiske røster til medisinutdanning på Levanger og dersom NTNU hadde tenkt som Nord ville det ikke vært medisinutdanning på Levanger. Levanger har også nasjonalt anerkjente utdanninger innen både friluftsliv,- og kroppsøving og musikk.

Fagskoleutdanningen i trafikk i Stjørdal ble et høgskolestudium midt på 2000-tallet. Dette resulterte i prosesser for å lokalisere studiet på Røstad. Begrunnelsen var å få, et i utgangspunktet ikke-akademisk fagmiljø koblet tett sammen med det akademiske fagmiljøet ved lærerutdanningen i Levanger samt øke studentaktiviteten på Røstad. Prosessen lyktes ikke. Trafikklærerutdanninga, som ifølge strukturrapporten, fortsatt er et av de minste studiestedene med det svakeste akademiske miljøet i Nord, er i dag knyttet til handelshøgskolen i Bodø og det er ikke skissert alternativ lokalisering.

Studiestedet Levanger, med sin studieportefølje og sitt akademiske miljø, har stor betydning for hele regionen. Hele nordre del av Trøndelag må bidra til at vi får flere studenter til studiestedets ulike fagområder og universitetet selv må fortsette det møysommelig arbeidet med å sikre at det akademiske fagmiljø tilfredsstiller sentrale krav. Det styrker Nord og dermed også hele regionen. Vi må heie på Levanger.

Namsos er et betydelig bredere helsefaglig studiested enn Levanger. Styrken på Namsos er stor kreativitet og vilje til å bygge opp fagmiljø som understøtter hele regionens behov. Her finnes fagmiljø som evner å se både regionale og nasjonale behov, og ikke minst gjøre noe med det. I tillegg har de greid å bygge opp god akademisk kompetanse.

Uten Namsos hadde nordre del av Trøndelag verken hatt vernepleierutdanning, reseptarutdanning eller paramedisinutdanning. I stedet for å legge ned dette nytenkende, initiativrike og spennende fagmiljøet burde vi alle, og aller mest helsefagmiljøet på Levanger, understøtte det som skjer på Namsos. Neste gang kan det være deler av fagmiljøet på Levanger som foreslås lagt til Bodø. Hva da?

Steinkjer sin fagportefølje består av grønne fag, multimediafag, økonomi og kompletterende samfunnsfag. Dette er utdanninger som åpner for innovasjon, entreprenørskap og samskaping med næringslivet. Etableringen av Innocamp Steinkjer, i tett samhandling mellom universitetet og næringslivet er et glitrende eksempel, også nasjonalt, på hvordan fremtidas universiteter må rigge seg for å lykkes med hele samfunnsoppdraget sitt. Det samlede fagmiljøet og nærings- og samfunnslivet i Steinkjer og omegn er klar på at det som er i ferd med å etablere seg i denne klyngen er unikt og vil ha stor betydningen for både universitetet selv og hele regionen.

Multimedia, som har utviklet seg fra en start med spill- og opplevelsesteknologi til også å omfatte film, er en del av dette innovasjonsmiljøet. I universitetssammenheng snakker vi et svært ungt og ferskt miljø, hvor det akademiske nivået fortsatt er lavt. Det skulle bare mangle – vi snakker om fagområder som er mindre enn 20 år. Mange av universitetets øvrige fagområder har eksistert i betydelig lengre tid og har likevel ikke oppfylt kravene til topp- og førstekompetanse. Det er med undring man registrerer at Universitetets ledelse ikke ønsker å gi det klart mest internasjonale fag- og studentmiljøet i Nord en sjanse til å bygge akademisk kompetanse i kombinasjon med å være medspiller til et innovativt næringsliv. I dagens situasjon gagner det ingen å flytte hele miljøet. Høg akademiske kompetanse på området finnes ikke i Levanger. Det finnes ingen andre steder i Nord og knapt nok nasjonalt og internasjonalt.

Dersom det dokumenteres god effekt av å flytte fagmiljø er dette neppe dramatisk når vi snakker om aksen Steinkjer-Levanger. Det dramatisk med forslaget er at flere fagmiljø flyttes vekk fra det næringslivet som finner fagmiljøet interessant. Det burde bekymre et samlet akademisk fagmiljø både i Levanger og Steinkjer. Å ignorere næringslivet på denne måten kan koste Nord dyrt.

Det som skjer i Steinkjer er derfor viktig, ikke bare for nærings- og samfunnslivet i Steinkjer, men hele regionen – derfor burde alle støtte opp om det.

Nord universitet har en rektor som øverste leder, men det er liten tvil om at den reelle ledelsen skjer i fakultetene med deres dekaner. Nord universitet har 5 fakultet hvorav 4 ledes fra Bodø, og den siste fra Levanger. Rapporten som ble fremlagt styret i første omgang viser klar mangel på forståelse for institusjonens historikk og regionale rolle i Trøndelag. Det ga styret noen utfordringer, og rektor fikk en rekke tilleggsoppdrag før styret skal ta endelig beslutning. Høringsfristen ble imidlertid ikke forlenget og høringspartene skal uttale seg om en ufullstendig og faglig svak rapport. Dette er krevende og gir oss store utfordringer. Prosessen må, i beste fall, kunne defineres som uheldig, og skaper mye uro i regionen.

Den strukturbeslutning som styret skal fatte i juni vil prege Nord framover. Det er svært viktig at styret er seg bevisst at gjennomføring av store strukturendringer må forstås av de som berøres – både direkte og indirekte – og ikke minst så må det være et eierskap til det som besluttes. Hvis ikke kan omkostningene bli katastrofale. For Nord universitet er et svært skjørt prosjekt. Uten støtte fra egne ansatte og alle eksterne samarbeidsaktører har neppe Nord universitet livets rett.

Nye strukturer skal bidra til at et av landets svakeste universitet sikres for framtida. Bare gjennom å stå skulder ved skulder i Trøndelag kan vi hindre at strukturprosessen resulterer i det motsatte – et utarmet og avviklet universitet om noen år.

Torunn Austheim, rådmann i Steinkjer kommune og Verran kommune