Fortsatt mange ubesvarte spørsmål i Nav-skandalen

Opprullingen av det som kan være norgeshistoriens største trygderettsskandale, er i full gang. Men fortsatt står en lang rekke spørsmål i Nav-saken ubesvart.

Mange spørsmål står fortsatt ubesvart i Nav-skandalen som er under opprulling. Etter å ha visst i nesten ett år at retten til å ta med seg trygd til andre EØS-land har vært praktisert feil i en årrekke, informerte arbeids og sosialminister Anniken Hauglie (H) Nav-direktør Sigrun Vågeng offentligheten først denne uka. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix  Foto: Terje Pedersen

Nyheter

Et av hovedspørsmålene er hvorfor Nav ikke reagerte etter at Trygderetten i minst ni ankeavgjørelser fra juni 2017 og utover påpekte at Nav feiltolket EU-forordningen om trygderettigheter.

Først da Trygderetten i 2018 ville ta saken til EFTA-domstolen, varslet Nav Arbeids- og sosialdepartementet om at de kunne ha feiltolket reglene.

Reagerte ikke

– Når vi skal forandre praksis i Nav, må vi ha mer en én kjennelse å basere dette på, forklarte Nav-direktør Sigrun Vågeng tidligere denne uka.

Men noen viktige spørsmål står fortsatt ubesvart:

* Hvorfor reagerte ikke Nav etter at det kom flere likelydende kjennelser? Og hvordan er etaten rigget for å fange opp prinsipielle signaler fra Trygderetten? Ble Vågeng selv varslet om saken?

Informerte ikke

Det første varselet fra Nav til departementet gjaldt tvil rundt praktiseringen av reglene for korttidsopphold i utlandet.

Først i august i år informerte Nav departementet om at feiltolkningen også gjelder langtidsopphold. Selv om dette betød at folk feilaktig er blitt straffedømt for trygdesvindel, ventet de helt til slutten av oktober med å informere offentligheten.

* Hvorfor ventet de så lenge?

Det gikk også over to uker før Nav varslet politijurister i ulike politidistrikter om 51 konkrete saker. Samme dag som brevet ble sendt, 17. september, falt en ny feilaktig dom for trygdesvindel.

* Hvorfor ble ikke anmeldelser om trygdesvindel som var sendt over til rettsapparatet, øyeblikkelig stilt i bero?

Endret ikke

I 2011 la det såkalte Brochmann-utvalget fram en rapport der det gikk klart fram at rommet for å hindre trygdeeksport var minimalt som følge av EØS-reglene, noe som førte til opphetet debatt i Norge.

I 2012 kom den nye EU-forordningen som presiserte regelverket for trygdeordninger, blant annet for å sikre at disse ikke kom i konflikt med grunnpremisset om fri flyt.

Slike forordninger har forrang over norsk lov. Likevel ble ikke den norske Folketrygdloven, det hovedkravet ofte er at mottakere av trygdeytelser må oppholde seg i Norge, endret.

I stedet skrev den daværende, rødgrønne regjeringen et notat der det heter at forordningen «dreier seg vesentlig om justeringer av teknisk art som ikke er problematiske sett fra et norsk synspunkt».

* Hvilket ansvar bærer tidligere arbeids- og justisministre for saken?

Norges nye riksadvokat Jørn Sigurd Maurud erklærte seg fredag inhabil i Nav-saken, fordi han er samboer med Hanne Bjurstrøm som var arbeidsminister fra 2009 til 2012.

Hvor mange er rammet?

Så langt er det kjent at siden 2012 er minst 48 mennesker uskyldig dømt for trygdesvindel, mens minst 2.400 urettmessig har fått krav om tilbakebetaling. De siste dagene er det meldt inn 24 nye saker fra tingrettene.

Nav har opprettet en egen innsatsgruppe som skal gå gjennom sakene. Men hvor mange skandalen faktisk har rammet, er det foreløpig ingen som har oversikt over.

Det er også et spørsmål om de samme EU-reglene har vært gjeldende helt siden Norge gikk inn i EØS i 1994. I så fall har skandalen uante dimensjoner.

De som feilaktig er blitt dømt for trygdesvindel, skal få sine saker gjenopptatt. Men det er uklart når Gjenopptakelsekommisjonen vil være ferdig med behandlingen.

Mer kontroll

Det som imidlertid er kjent, er at Nav de siste ti årene betydelig har skjerpet innsatsen for å ta trygdesvindlere. I tildelingsbrevene til Nav for både 2017 og 2018 heter det at «forebygging og avdekking av trygdesvindel er en sentral oppgave for etaten».

Antall trygdekontroller er doblet, og budsjettet til Nav Kontroll har økt fra 64 millioner kroner i 2009 til 121,6 millioner kroner i 2018, skriver Klassekampen fredag.


 
 

Nav-ofre kan kreve millioner i erstatning

I flere av sakene etter Nav-skandalen kan staten vente seg krav om erstatning og oppreisning i millionklassen.

 

Solberg om Nav-skandalen: – Grenseløst urettferdig og vondt

– Først og fremst må vi nå rette opp overfor dem som har lidd overlast, sier statsminister Erna Solberg (H) om Nav-skandalen som ble kjent mandag.