Kongekrabben spås til Trøndelag i 2050

Bestanden av kongekrabbe brer seg stadig vestover. Innen ti år vil bestanden ha nådd Svalbard, og innen 2050 når den Trøndelag, spår forskningssjef.

Arkivbilde av kongekrabbe eller kamtsjatkakrabbe, fotografert i Nord-Norge i 1996. Kongekrabben kan bli mer verdifull enn torsken er i dag, mener forskere. Bestanden vokser kraftig, og den fangstbare delen av bestanden vil øke kraftig de neste to-tre årene.   Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX

Nyheter

Bestanden lever nå så langt vest som like sør for Tromsø, skriver Havforskningsinstituttet.

Kongekrabben vandrer stadig lenger sørover langs norskekysten. Kongekrabbens larver driver med strømmen, og de atlantiske havstrømmene fører dermed larvene nordover i retning Svalbard.

– Derfor er det sannsynlig at krabben kan etablere seg ved Bjørnøya i 2025 og ved Svalbard i 2030, sier forskningssjef Carsten Hvingel ved instituttet.


3.700 kilo kongekrabbe ulovlig fisket

Fiskeridirektoratet har beslaglagt nær 30 krabbeteiner med til sammen 3.700 kilo kongekrabber i Varanger og Porsanger i Finnmark.


Kommer til Trøndelag

Hvingel har også regnet ut at kongekrabben vil være å finne utenfor Trøndelag innen 30 år.

– Sørgrensen for reproduktive bestander kommer til å gå ved 65. breddegrad. Lenger sør blir det for varmt i vannet for kongekrabben. Likevel må vi regne med at det kommer ett og annet streifdyr lenger sør enn Trøndelagskysten, sier forskningssjefen.

Kongekrabben kommer opprinnelig fra det nordlige Stillehavet, men ble satt ut i Murmanskfjorden av russiske forskere på 1960-tallet. Siden har den spredd seg både østover og vestover i Barentshavet. Rundt 1990 passerte den grensen mot Norge, og det har vært kommersiell fangst av kongekrabbe i norske farvann siden 2002.