Inneklemt tilværelse

Jeg er en klemmer. Til glede for noen (forhåpentligvis) og til irritasjon for andre. Stadig vekk strekker jeg ut armen for å berøre min samtalepartner. Selv synes jeg det er helt naturlig, for meg handler det om å gi et ekstra hint om at jeg ser deg, og jeg liker deg.

Kultur og Magasin Redaktør Gunn Magni Galaaen Trønder-Avisa   Foto: Marius Langfjord

Nyheter

Nå kommer helt sikkert noen til å si at jeg har et meget tydelig kroppsspråk også når det gjelder situasjoner jeg ikke liker: «Sur? Jeg? Nei, ikke i det hele tatt» sier munnen mens hele kroppen snurper seg sammen og er så langt ifra en klem som man kan komme.Men det er en annen side av saken. Jeg vil snakke om klemmeren i meg.Alle liker ikke nødvendigvis denne avkrevde kroppskontakten. Jeg prøver selvsagt å se an «byttet», men noen ganger blir jeg overivrig, automatisk trekkes alle sosiale antenner inn og jeg klemmer i vei. Hvis de sosiale antennene er halvveis ute, så avstår jeg fra klemmene, men jeg må ta på folk. Men kroppskontakt er ingen selvfølge. Ikke her på berget i alle fall. Derfor elsker jeg å være i Spania, Frankrike eller Italia. Der man alltid møter hverandre med et kyss på hvert kinn. (Litt forvirrende er det at i et av disse landene gis et tredje kyss hvis de synes de kjenner deg veldig godt. Og jeg har aldri klart å huske hvilket land, så der har det vært mange krasj for å si det mildt.) Familien synes dette er ekstra slitsomt, for når jeg går i bresjen for å starte klemmerunden nesten uansett hvor vi er, føler alle andre seg også forpliktet til å følge opp, og så starter en keitete runde med tvangsklemmig. Jeg frydes, men flere får røde flekker i kinnene og rasende blikk sendes i min retning.

Heldigvis har jeg forskningen på min side. Kroppskontakt er den ultimate kropp- og sjelemedisin. Enten det er et fast håndtrykk, en stor bjørneklem eller en deilig massasje. En undersøkelse gjennomført av forskere ved Department of Integrative Medicine ved Beth Israel Medical Center i New York City, viser at kroppskontakt senker blodtrykket og hjertebank, styrker immunforsvaret og virker smertelindrende. Forskere ved University of North Carolina i USA har funnet at kvinner som får flere klemmer av sine partnere har et høyere nivå av lykkehormonet oksytocin. Men en klem fra andre som står en nær, virker også positivt, noe forskere ved University of Wisconsin i USA oppdaget da de analyserte stressnivået blant frivillige forsøkspersoner.

Akkurat nå har jeg abstinenser. Koronaviruset og én meters-regelen gjør det vanskelig å være meg. Jeg kommer ikke nært nok. De aller nærmeste har ekstremt travle dager da jeg strekker ut armene i alle anledninger og insisterer på en klem. Også glemmer jeg meg. I de få passiarene jeg har hatt ute blant folk i disse ukene da Norge har stått stille har jeg tatt meg i det flere ganger, armen bare skyter fram og vips så har jeg vært på vei mot en klem. Skamfull og rødlett har jeg bedt tusen ganger om unnskyldning og hastet videre. Så jeg har stort sett holdt meg inne og på avstand. For å følge reglene. For å unngå smitte.

Norge åpnes sakte, men sikkert opp igjen. Verden blir kanskje aldri helt den samme, og det vil ta lang tid før vi er tilbake i min favoritt sfære. Men det kommer en dag da klemmerne slippes fri igjen. Og selv om jeg fortsatt skal peile inn de sosiale antennene så kan det hende det vanker en klem eller to på noen flere enn planlagt. I mellomtiden får de nærmeste være ekstra overbærende.