Er du organdonor?

419 personer i Norge venter på et nytt organ, men antall donorer synker. Stiftelsen Organdonasjon ønsker seg flere givere.

Venter: Odd Erik Spillum fra Namsos er koblet til dialysemaskinen fire timer fire dager i uken. En livsnødvendig behandling mens han venter på nyretransplantasjon.   Foto: Johan Arnt Nesgård

Nytt liv:Barbro Nymo Tyldum lever med nytt hjerte og nye lunger. Nå går hun lange turer hver dag, og gleder seg over at hun ikke trenger å stoppe annenhver meter for å hoste.  Foto: Harald Sæterøy

Alexander Kjølstad ga benmarg til sin alvorlig syke bror. Nå er storebror på bedringens veg, og Alexander oppfordrer alle som har mulighet til å melde seg som donorer.  Foto: Marius Langfjord

Organdonasjon

Ofte stilte spørsmål

  • Er det aldersgrense for organdonasjon? Nei, det er ingen øvre eller nedre aldersgrense for å kunne bli donor. Organer fra barn og eldre kan benyttes til transplantasjon.
  • Hvis jeg bruker medisiner, kan jeg da donere? Ja, medisinbruk er ikke til hinder for donasjon.
  • Er det sykdommer som utelukker donasjon? Vi kan alle si ja til organdonasjon, men legene vil alltid gjøre en medisinsk vurdering hvis det skulle bli aktuelt.
  • Kan jeg donere organer hvis jeg røyker? Ja. Du har andre organer enn lunger som kan doneres.
  • Jeg kan ikke gi blod, kan jeg da være organdonor? Ja, det er flere krav til en blodgiver enn til en organgiver.
  • Jeg er innvandrer, kan jeg være organdonor? Ja, verken etnisk bakgrunn eller nasjonalitet har noen betydning.
  • Hvordan stiller de ulike trossamfunn seg til organdonasjon? De aller fleste stiller seg positive til dette.
  • Blir det en normal begravelse etter organdonasjon? Ja.
  • Hvorfor har vi ikke et donorregister? Utfordringen er å få mange nok til å melde seg inn i et register. Derfor er det bedre å se hele befolkningen som potensielle donorer.
Nyheter

Helse- og omsorgsminister Bent Høye går foran med et godt eksempel. Han har lastet ned donorkortapp til sin telefon og informerer omverdenen om at han er donor. Alt for mange er utydelige om sin holdning til donasjon, noe som førte til at pårørende sa nei ved hver tredje tilfelle der donasjon var aktuelt i 2013. Stiftelsen Organdonasjon ønsker å snu trenden.  Lørdag 25.oktober er den nasjonale donordagen.

Synlighet er viktig

– Man må tørre å snakke om organdonasjon slik at folk er trygge på temaet. Da sier flere ja til donasjon, sier daglig leder i Stiftelsen Organdonasjon, Hege Lundin Kuhle. Hun viser til at antall donorer gikk opp i 2011, da tv-serien "Livet på vent" ble vist.

– Det vil alltid være en venteliste, men bedre tilgang på donorer vil kunne redusere denne, og gjøre ventetiden kortere. det vil kunne gi økt håp til mange, sier Lundin Kuhle.

Venter

Odd Eirik Spillum fra Namsos oppererte ut nyrene i mars. Nå står han på venteliste for å få en ny. I mellomtiden er han avhengig av dialyse fire timer, fire gang i uken. Telefonen ligger i vinduskarmen. Alltid i nærheten, alltid slått på.
– Bagen er pakket også. Jeg er livredd for å miste en sjanse. Det vil være forskjellen på å leve eller bare eksistere, sier Odd Eirik.

Nytt liv

Barbro Nymo Tyldum er født med Cystisk fibrose. Etter en rideulykke kolapset høyre lunge, den venstre ble angrepet av lungebetennelse. I tre år levde hun med en beholder med medisinsk oksygen på ryggen. Så fikk hun nye lunger og nytt hjerte.

– Mange tenner lys for sin donor i kapellet på Riksen. Jeg ser ikke behovet for det. Donor er jo med meg i alt jeg gjør til enhver tid. Jeg tenner på en måte lys hver dag, fordi jeg lever og klarer meg selv. Det hadde vært umulig uten donor, sier Barbro.

Reddet sin bror

Alexander Kjølstad var aldri i tvil da det viste seg at han var en perfekt match for å donere benmarg til sin alvorlig syke bror.

– Det er helt magisk. Vi var to brødre som kunne donere, jeg er veldig glad over å bli plukket ut. Fokus har hele tiden vært at storebror skal bli frisk. Nå har han så smått begynt å jobbe igjen, og har energi til å være sammen sine to små barn, sier Alexander.

Slik blir du donor

  1. Last ned donorkortet direkte til din smarttelefon eller hent en donorkortbrosjyre på apoteket eller legekontoret.
  2. Fyll ut kortet – før opp ditt navn og navn og telefonnummer på to av dine nærmeste på kortet. 
  3. Informer dine nærmeste om ditt standpunkt. Da slipper de å ta avgjørelsen på dine vegne.
  4. Legg kortet i lommeboken eller på ”låst-skjerm” på din mobil. Din beslutning skal ikke registreres i et register.