Massivt etterslep på nordtrønderske bruer

I Nord-Trøndelag er det et beregnet etterslep på 460 millioner på bruer og ferjekaier bare på de veiene som eies av fylkeskommunen.

Klar for utskifting: Forra bru på E14 i Stjørdal er en av de mange bruene i Nord-Trøndelag som trenger investeringer. På fylkesvegene har Statens vegvesen beregnet et totalt etterslep på 460 millioner, mens på regionnivå for Midt-Norge mangler det 700 millioner for å få akseptabel standard på alle bruer og ferjekaier langs riks- og europaveiene.  Foto: Harald Sæterøy

Heldigvis har vi fått noe mer midler til vedlikehold gjennom nasjonal transportplan. Samtidig har vi fortsatt en lang vei å gå. Ragnhild Relling, Statens vegvesen

Nyheter

I tillegg kommer etterslepet på riks- og europaveiene.

En av de bruene som får ekstra mye oppmerksomhet fra Statens vegvesen, er på E14 i Stjørdal, over Forraelva. Her gjennomfører Statens vegvesen månedlige inspeksjoner, og følger situasjonen tett. Brua er planlagt utskiftet, men finansieringen er ennå ikke på plass.

Bygget i 1939

Brua ble bygget i 1939, da veien var å betrakte som en lokalvei fra Stjørdal til Meråker. Selv om veien i dag er klassifisert som europavei, har brua kun blitt smalere i løpet av sine 76 leveår, og vært moden for utskifting lenge. Siden det ikke eksisterer gode omkjøringsmuligheter må det lages en midlertidig bru mens den nye bygges.

– Vi jobber med planlegging av ny bru over Forra, og hvordan dette skal gjennomføres. Vi har gjort flere vedlikeholdsrunder på denne, og følger situasjonen ganske tett. Vi gjennomfører månedlige inspeksjoner, og setter inn tiltak etter behov på brua fram til finansiering av ny bru foreligger, sier Ragnhild Relling i Statens vegvesens bru og ferjekaiseksjon i Midt-Norge.

Mange bruer

Reguleringsplan for bygging av ny bru over Forra er allerede vedtatt, og vegvesenet er nå i byggprosjekteringsfasen.

I alt er det godt over 1.000 bruer i Nord-Trøndelag, fordelt på lokalveier, fylkesveier og europaveier. Alle bruene inspiseres av Statens vegvesen hvert femte år. I tillegg gjennomføres det mindre inspeksjoner i henhold til driftskontraktene på de ulike veiene. I Midt-Norge har Statens vegvesen beregnet etterslepet på riks- og europaveiene til 700 millioner. Dette kommer altså i tillegg til etterslepet på fylkesveiene.

Bygd med sjøsand

Mange av bruene i Nord-Trøndelag som ble bygd på 60- og 70-tallet inneholdt sjøsand i betongblandingen. Ved flere av disse bruene har Statens vegvesens inspeksjoner avdekket rust ved armeringen i brua.

– Vi er godt kjent med denne situasjonen, og vi har måtte sette inn tiltak på mange av bruene fra denne tidsperioden. Det som skjer er jo ikke at betongen skades, men at armeringen ruster raskere, sier Relling.

Bruker strøm

For å forebygge at armeringen ruster, bruker Vegvesenet noe som heter «katodisk beskyttelse». Det vil si at de setter strøm på armeringen, for å forhindre videre nedrusting av stålet.

– Vi har ingen spesielle rutiner for gjennomgang av disse bruene, men ved hovedinspeksjon, som gjennomføres hvert femte år, avdekkes slikt. Da tar vi materialprøver på de mest utsatte områdene av betongen, for å finne ut om betongblandingen inneholder klorider, eller saltstoffer, sier Relling.

Lang vei å gå

Det samme gjelder også bruer som står ved kysten og utsettes for sjøsprøyt, eller bruer over tungt salta veier.

– Heldigvis har vi fått noe mer midler til vedlikehold gjennom nasjonal transportplan. Samtidig har vi fortsatt en lang vei å gå. Det vi må vurdere hele tiden, er om det er skader på bruene som må utbedres øyeblikkelig, eller om det er noe vi kan planlegge å gjøre fram i tid, sier Relling.