7.000 kan få diabetes

Mer enn hver tiende nordtrønder er i risikosonen for å utvikle type 2-diabetes. Det viser funn i den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 3.
Nyheter

Kartleggingen av nordtrøndernes helsetilstand viser på flere områder en betydelig forverring. Foreløpige data etter at HUNT3 nå er godt i gang, tyder på at risikofaktorene for type 2-diabetes, spesielt de som har sammenheng med livsstil, fortsatt øker. Ved HUNT1 (1984-86) hadde 2,6 prosent av alle voksne nordtrøndere kjent diabetes. Ved HUNT2 (1995-97) var tallet steget til 3,2 prosent. Undersøkelser i mange land tyder på at like mange har diabetes uten at det er oppdaget. En HUNT-undersøkelse i Verdal i 2004 tydet på at antallet ukjente der var enda større. Førsteamanuensis dr.med. Kristian Midthjell ved HUNT forskningssenter i Verdal, tror det totale tallet for alle med diabetes i HUNT3 kan bli opptil sju-åtte prosent. – Dette er skremmende mye, men det er gode holdepunkter for å forebygge mye her, sier Midthjell. Han mener at så mange som halvparten av dem som er i risikosonen for diabetes har god mulighet til å forebygge sykdommen.

Samfunnsoppgave

Ca. 80 prosent av alle som får diabetes, får type-2 diabetes, som i starten er preget mer av at insulinet ikke virker som det skal, enn at de har for lite insulin i kroppen. De viktigste risikofaktorene for type-2 diabetes er fedme og overvekt, usunt kosthold og lite mosjon. Dr. Midthjell mener samfunnet i altfor stor grad oppfordrer oss til disse usunne vanene. – Tekniske hjelpemidler holder oss passive, og reklame presser oss til usunt kosthold, mener han, og spør samtidig hvorfor brusflaskene og sjokolade stadig kommer i større og større pakninger. Han mener det får folk til å spise og drikke mer usunt. Midthjell mener ikke nordtrøndere må tro at de er spesielle i denne sammenhengen. – Nei, det er ingen grunn til å henge ut nordtrønderne, jeg tror vi er ganske likt med resten av landet, sier han. Om han har rett, vites ikke, da Nord-Trøndelag er eneste fylket i landet som har denne omfattende helseundersøkelsen.

Forebyggende prosjekt

Til forskjell fra de tidligere helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag som har kun jobbet med å kartlegge, går nå HUNT3 aktivt inn i et forebyggende arbeid. Turid Austheim er tiltaksleder for forebyggingsprosjektet, kalt HUNT-DE-PLAN. Det er et stort internasjonalt prosjekt der en rekke europeiske land deltar. Hun forklarer at det spørreskjemaet som sendes til alle som inviteres til HUNT3 inneholder en del spørsmål, som sammen med enkle målinger gjør at man kan beregne en diabetesrisiko. De som ut fra spørreskjemaet kalkuleres til å være i risikosonen, kontaktes for å komme tilbake og ta en såkalt «sukkerbelastningsprøve». Prøven gir svar på om man alt har utviklet diabetes eller er i spesielt høy faresone for å utvikle sykdommen. De som kommer innen denne kategorien får invitasjon til et møte, der man forteller om hvorfor forebygging er viktig og gir gode tips om hvordan man skal gå fram for å minske risikoen gjennom fysisk aktivitet og kosthold. Man samarbeider tett med FYSAK og med kommunene slik at de får tilbud som allerede finnes i kommunen eller nærmiljøet. FYSAK støtter opp om og stimulerer til tiltak i kommunene, og jobber for å fremme en sprekere livsstil.

Tar beskjed med fatning

– Folk tar beskjeden om diabetesrisikoen på alvor, og viser en positiv holdning. Gjennom møtene ønsker vi å ufarliggjøre dette, sier Austheim. Midthjell skyter inn at behandlingen er naturlig, og det er ingen bivirkninger. Han mener at ved fysisk aktivitet en halvtime hver dag der man blir litt andpusten, er mye gjort. Forebyggingsprosjektet følger HUNT3 etter hvert som det går fremover, og er nå i gang i de nordlige delene av fylket og Steinkjer. Så langt tyder data på at over 10 prosent av alle i faresonen for diabetes. HUNT3 skal vært ferdig sommeren 2008, men forebyggingsprosjektet tar sikte på å følge utviklingen i opptil to år etterpå.