– Barnehagen en unik læringsarena

NAMSOS: Grunnlaget for all senere læring i livet legges i barnets første fem-seks leveår. Et godt språk er nøkkelen og barnehagen er en unik læringsarena.
Nyheter

Liv Gjems har doktorgrad i barns læringsprosesser og er utdannet førskolelærer. Hun kom til sine egne da hun holdt innlegg på årets barnehagekonferansen som Utdanningsforbundet arrangerte i samarbeid med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Fagforbundet Nord-Trøndelag, KS Nord-Trøndelag og HiNT i Namsos i går.

Redskapet

Temaet var språk og læring i barnehagen med spørsmålet: Hvorfor er språket så viktig for livslang læring? Og svarene kom velbegrunnet som perler på en snor og satt inn i en hverdag der de 175 frammøtte førskolelærere og assistenter nikket gjenkjennende. Gjems slo fast at all forskning på feltet barn og læring viser at ungene lærer absolutt hele tiden – både i formelle læringssituasjoner, men ikke minst i uformelle – de dagligdagse gjøremålene og i lek. Språket som redskap er grunnlaget for at læring skjer.

De første årene viktigst

– Det er i hverdagslivet læringen skjer. Og det er i barnas første leveår de legger grunnsteinen for læring resten av livet. Forskning viser at språktilbudet i førskolen er avgjørende for hvordan barna mestrer livet i skolen senere i livet. Derfor er barnehagepersonellet svært viktige som profesjonelle samtalepartnere. Kvaliteten i samtalen og inkludering av barnet i samtalen er viktigere enn drilling av lyder og bokstaver, understreket Gjems. – Barn er nødt til å bruke og beherske språket for å bli kjent med andre, bli sett og hørt. I barnehagen har barna mange å lære av og sammen med, sier dr. polit. Liv Gjems.

Engasjement

– Utfordringen er klart den at man må invitere barn til deltakelse og være engasjert i samtalen, dette gjelder både barnehagepersonell og foreldre. Barn skal på forskjellige måter og arenaer stimuleres til prat, slik at de blir mer utforskende. Samtalen utvikler seg. Språket utvikler seg – fra det konkrete til det abstrakte, sier Gjems. Hun synes det er synd at det ikke er flere førskolelærere i Norge. Hun viser til nabolandene Sverige og Danmark som har en helt annen norm for bemanning med flere med pedagogisk bakgrunn i førskolen. – Vi har tenkt mye kvantitet – full barnehagedekning – og ikke like mye på kvalitet. Førskolelæreren kan med sin kunnskap trekke barnet inn i en språkkultur. Førskolelæreren er de profesjonelle kunnskapsbæreren og veilederen, sier Gjems.