- Bra at historien kommer fram

Lokalhistoriker Charles Karlsen (90) mener det er riktig å navngi nordmenn som jobbet i Statspolitiet under krigen.

Foto: Lars Lilleby Macedo 

Nyheter

I går ble «Nådeløse nordmenn – Statspolitiet 1941-1945» gitt ut, boka som omhandler det svært voldelige Statspolitiet under andre verdenskrig. Personer knyttet til politiavdelingen som sto for tortur og henrettelser av norske motstandsfolk blir beskrevet i detalj, med fullt navn, fødselsdato og flere også med bilde.

Det er det første av tre bind i et bokverk om krigsforbrytelser og grove overgrep som ble utført i Norge av nordmenn.

Den første boka har fått blandet mottakelse, og forfatter Eirik Veum har måttet tåle mye kritikk for navngivningen av samtlige norske medlemmer av Statspolitiet.

Viktig å få fram i lyset

På den andre siden er også støtten for å offentliggjøre navnene stor, blant annet hos steinkjerbyggen Charles Karlsen. Lokalhistorikeren er i dag 90 år, og opplevde selv Statspolitiet under krigen.

– Det er helt riktig å gjøre det. Det er bra at historien kommer fram i lyset, og da er det en selvfølge at navnene skal brukes, sier Karlsen.

Han mener det har vært skrevet altfor lite om andre verdenskrig generelt i norske medier.

– Det har vært fokusert på å vise hensyn til etterkommerne til nazistene, men det blir feil å holde tilbake historien på grunn av det, mener Karlsen.

– Uansvarlig å ikke navngi

Samme argument bruker forfatter Eirik Veum, som i tillegg peker på at det kunne belastet uskyldige dersom han ikke hadde brukt navn i boka.

– Dersom det hadde vært anonymisert, ville man kastet en mistanke over alle medlemmene. Skal man først skrive en bok om en konkret politiavdeling, og en så grov avdeling som Statspolitiet var, ville det vært direkte uansvarlig å ikke navngi. Ved å gjøre det kan også opplysningene ettergås og undersøkes, noe som er viktig når man publiserer et slikt materiale, sier Veum til Trønder-Avisa.

Veum forstår imidlertid at historiene kan virke belastende for etterkommerne av personene det blir skrevet om.

– Det skulle bare mangle. Det er som ventet, og på kort sikt vil det nok være mange sterke reaksjoner på boka. På lengre sikt tror jeg de vil se at det er greit å vite sannheten om far, mor eller bestefar. Det er ikke gitt at sannheten er like brutal som de trodde den var, og kanskje settes vedkommende i et bedre lys av at historiene kommer fram, sier Veum.

– Må settes i sammenheng

Flere familiemedlemmer som har uttalt seg om boka sier de mottok budskapet med sjokk, mens nevnte personer som fortsatt lever frykter innholdet ødelegger forholdet til familie og venner.

Enkelte mener kun navnet til ledere og andre fremtredende personer burde blitt nevnt, mens noen mener navngivningen er helt unødvendig.

Journalist og krigshistoriker Ragnar Ulstein (92) mener det sistnevnte.

Han var selv aktiv i motstandskampen og har skrevet mange bøker om motstandsarbeidet under krigen, blant annet tre bind om svensketrafikken. De tre bøkene anses i dag som klassikere i norsk okkupasjonshistorikk.

Ulstein sier til Trønder-Avisa at han prinsipielt er imot at slike lister offentliggjøres.

– Dette handler om forhold som går 70 år tilbake i tid. Bak hvert navn ligger det forhold og forutsetninger som må settes inn i en sammenheng for å kunne forstås, sier Ulstein.

Han har ikke lest boka, men forutsetter at forfatteren har tatt slike hensyn i forbindelse med hvert eneste navn.

Mange navngitte nordtrøndere

Blant navnene i boka er flere nordtrøndere, til tross for at Rinnan-bandens herjinger gjorde at Statspolitiet ikke var altfor framtredende i fylket.

Statspolitiet, som ble opprettet i juli 1941 for å ha et norsk politi som var lojalt overfor okkupasjonsmakten. hadde avdelinger i Oslo, Trondheim, Kristiansand, Bergen, Stavanger, Tromsø og Kirkenes.

I Oslo-avdelingen er det i boka listet opp fem nordtrøndere, fra Verran, Overhalla, Steinkjer samt to fra Stjørdal, alle menn.

I Trondheims-avdelingen er det nevnt en fra Steinkjer og en fra Levanger, mens hovedparten av nordtrønderne var medlem av Grensepolitiet, den største underavdelingen i Statspolitiet. 13 nordtrøndere, hovedsakelig menn fra Innherred-området, står listet opp i boka.