– Snusing er mer normalt enn å ikke snuse

Antallet snusende ungjenter har økt med mer enn 50 prosent på få år. Det bekymrer rådgiver i Helse Nord-Trøndelag, Ingrid Hallan.

  Foto: Silje Emilsen

Tobakk
  • Inneholder nikotin som er sterkt avhengighetsskapende.
  • Kan føre til dårligere kondisjon og svekket potens.
  • Røyking kan føre til både hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveissykdommer.
Brukerne
  • Røykere fra 16–74 år:
  • 1973: 42 prosent
  • 1996: 33 prosent
  • 2011: 17 prosent
  • Røykere fra 16–24 år:
  • 1973: 45 % menn og 43 % kvinner
  • 1996: 29 % menn og 29 % kvinner
  • 2011: 9 % menn og 13 % kvinner
  • Snusere fra 16–74 år:
  • 2008: 6 prosent
  • 2011: 8 prosent
  • Snusere fra 16–24 år:
  • 2008: 17 % menn og 5 % kvinner
  • 2011: 25 % menn og 11 % kvinner
  • Tallene viser ikke av- og til-brukerne.
Dødsfall
  • I 2009 var det 5.098 dødsfall som kan tilskrives røyking. De fleste (3.013 dødsfall, 59 %) av disse dødsfallene skjedde blant personer som var 75 år og eldre.
  • Blant menn og kvinner i aldersgruppen 35–74 år kunne 2.086 dødsfall tilskrives røyking, 1.336 blant menn og 750 blant kvinner.
  • Totaltallet er betydelig (24 %) lavere enn det som ble beregnet for 2003 (6.699 dødsfall).
  • Kilder: SSB.no og Folkehelseinstituttet
Nyheter

– Det er lett å bli hekta på snusen. Den inneholder mye nikotin som trekkes opp gjennom slimhinnene i munnen, forklarer Hallan som definerer snusen som et stort avhengighetsproblem.

Nesten alle snuser

Venninnene Johanne Nyberg Bjørn og Tina Løvaas på 19 år snuser.

– Nesten alle vennene mine snuser, forteller Bjørn. Hun forteller om en voldsom eskalering av snusbruk på kort tid.

– Å snuse er blitt mer normalt enn å ikke snuse. Da jeg begynte å snuse for noen år siden, fikk jeg mange blikk. Men så begynte plutselig alle å snuse, sier Bjørn.

Fikk andre til å kjøpe for seg

Jentene argumenterer for snusbruken med at det er godt, og innrømmer at de er blitt avhengige.

– Da vi var under 18, var det veldig tungvint, sier Bjørn.

– Vi måtte få noen til å kjøpe for oss, sier Løvaas som samtidig innrømmer at ikke alle utsalg er like nøye på aldersgrensene. På vanlige butikker koster ei snuseske omtrent 70 kroner, avhengig av både merke og butikk, mens på bensinstasjonene koster snus omtrent 85 kroner.

– Det blir dyrt, sier Løvaas. Hun og venninnen bruker omtrent ei halv eske hver dag.

Ga etter for nysgjerrigheten

Tina Løvaas husker godt når og hvordan hun begynte å snuse, og ser bort på venninna si.

– Nei huff, nå virker det som om jeg er ei dårlig venninne, mumler Johanne Bjørn.

– Vi var på jentetur i Åre, da Johanne foreslo at vi skulle gå på butikken og kjøpe snus. Hun snuste allerede, og ville ha oss med, sier Løvaas som da var 16 år.

– Jeg begynte litt tidligere, bekrefter Bjørn og forklarer det med at hun var nysgjerrig.

Ikke like godt dokumentert

Problemene rundt snus er ikke like godt dokumentert som røykeproblematikken, men konsekvenser som kreft i spiserør og bukspyttkjertelen er påvist. I tillegg er det fare for høyt blodtrykk, økt kolesterol og utvikling av hjerte- og karsykdommer. Det viser en rekke studier.

– Om noen år kommer vi til å se alle ulempene ved snusing klart, på samme måte som vi nå ser ulempene og konsekvensene ved røyking, sier Hallan. Hun mener snus må bli mer tabu, og forteller at konsekvenser som overvekt og diabetes 2 kan melde seg tidlig.

Å røyke var uaktuelt

Selv om Bjørn lot seg friste av snus, var røyking bestandig uaktuelt.

– Jeg har alltid vært skremt av røykekampanjene og advarslene som står på røykpakkene. Det er jo ingen som vil få kols, sier Bjørn som innrømmer at hun likevel har prøvd røyk noen få ganger.

– Advarslene mot snus burde nok vært gjort tydeligere, nikker Løvaas.

– Det er jo ingen som ser under eska, sier Bjørn om teksten under snuseska. Om det på lokket hadde stått at snus kunne føre til overvekt, hadde hun ikke blitt så nysgjerrig på å prøve – tror hun.

Ingrid Hallan ser det gjøres for lite for at ungdommer skal droppe snusen, og etterlyser større fokus på snusens ulemper.

Farlig for gravide

Hallan er blant annet opptatt av at unge jenter må bli kjent med farene ved å snuse under en eventuell graviditet, og at det kan være vanskelig å slutte med snusen hvis de blir gravide.

– Fosteret kan påvirkes negativt, sier Hallan og viser til svenske studier som beviser økt fare for både svangerskapsforgiftning, for tidlig fødsel og lav fødselsvekt. Både Bjørn og Løvaas er klare på at de skal slutte ved en eventuell graviditet.

– Det er ingen tvil. Man må så klart slutte hvis man blir gravid, sier Løvaas bestemt.

– Så lenge det ikke er skadelig for andre, må man få snuse, sier Bjørn som poengterer at det ikke er dokumentert store farer ved snusbruk.

– Nå vet jeg jo at man ikke blir tykk av snus, ler Bjørn.

– Det er nok mer sannsynlig at folk slutter å snuse på grunn av pengene, enn på grunn av helsa, konstaterer Løvaas.