- Det lille vi hadde blev så alt for sent mobilisert

Olaug og Torvald Skevik fant et 5-årsminne fra en fanejunker Edvard I. Røseg.

Hakekorset har vært nazismens hovedsymbol siden 1920-tallet. Det prydet først det tyske nazistpartiet NSDAPs flagg, som ble nasjonalflagg fra 1933 til 1945. 

Nyheter

Da Torvald Skevik overtok gården Røsegg store i Beitstad i 1976, blei diverse papirer overlevert fra den forrige eier, Johan Røsegg. Blant disse papirene fantes en protokoll som hadde tilhørt Fanejunker Edvard I. Røsæg. Her fant Olaug og Torvald Skjevik blant annet  «minnene fra krigen 1940-1945» som Edvard har forfattet.

Edvard I. Røsæg var født 1.1.1875 og var gårdbruker på sør øvre-Røsæg i Beitstad fra 1900 til 1918. Han gjennomgikk Ingeniørvåpenets underoffiserskole i Kristiania og ble ansatt som sersjant i Ingeniørvåpenet i 1895 med ekserplass Hvalsmoen ved Hønefoss. Fra 1.1.1911 forflyttet til Nordnorges Ingeniørbataljon som kommandersersjant med ekserplass Elvegårdsmoen ved Narvik. Fra 1.1.1916 forfremmet til fanejunker og forflyttet til Nordenfjeldske Ingeniørbataljon, Trondheim med ekserplass Værnes. I 3 år (1918 – 1920 hadde Nordenfjeldske Ingeniørbataljon også eksersplass på Midjo gård ved Steinkjer. Men i 1920 ble Midjo igjentatt med odel.

Han var 65 år da krigen brøt ut – og hadde nok med seg mange erfaringer fra forsvaret og tillot seg nok å ha en del synspunkter bl.a. omkring okkupasjonen av Norge i 1940.

«5-årsminne» er skrevet av Edvard I. Røsæg og han skriver selv at dette ble opplest under Kvinde- og bondelagets fest i Arbeidern i Beitstad 24.11.1945:


Et 5-årsminne

Av Edvard I. Røsæg


Innvasjon og okkupasjon av de tyske horder

fikk vi våren 1940 føle hver Norske borger.

Ifølge vår forsvarspolitikk i åra før krigen var vårt forsvar i en mindre god forfatning

korte øvelser, lite utrustning og materiell, ja alt tatt i betraktning.

Og det lille vi hadde blev så alt for sent mobilisert

så forsvaret blev også derved yderligere redusert.

Regimentsjeferne sat i sine regimentsboliger som baroner,

men hadde ikke sørget for at det til mannskaperne fantes patroner.

Ved mobiliseringen av IR13 på Steinkjer møtte gutta mannjamt fram,

men så snart de hadde fått uniformen på blev de sendt oppi Kvam.

I stedet for å møte fienden når den blev landsatt ved Innherredsfjorden

som synes å ha været den rette ordren.

(Merk: Den indre del av Innherredsfjorden var islagt i 1940 ved innvasjonen)

De norske avdelinger måtte etter en del korte kampe kapitulere

før den norske armé vant helt å mobilisere.

Den tyske okkupasjon gikk derfor ganske fort

og erobringen av landet var snart gjort.

Nu viste det seg snart at der sat mange små quislinger,

i mange av våre betrodde stillinger.

Ja nu trådte flere selvgode quislinger fram

som også for Beitstad blev til splid, usikkerhet og skam.

De selvgode strebere i N.S. drog de enfoldige med

og sa: Nu skal vi med de stortyske germanere slutte fred.

De drog omkring i hver sin grend for av nasismen å skryte

for å kare all ilden innunder Hitlers og Quislings gryte.

Frontkjempere skulde få store gårder, lærere kunde bli skoledirektører

og andre skulde settes inn i bygdas styre og stell med alt som dertil hører.

Fellesnytten foran egennytten de doserte frem og tilbake,

men de tenkte nok mest på å mele sin egen kake.

De enfoldige mend og kvinder, ja gutter og jenter med ble politikken så god,

det var bare jøssingerne som ingenting forstod.

Somme blev stripete og dem syntes vi var lit rar

dem turde ikke tone flagg og vise hva dem var.

Det var også enkelte andre som ikke ville tone flag

men de gikk fienden til hånde fra første dag.

De dyrket mammon fremfor alt

for dem var det ikke NORGE, men penger og atter penger det gjalt.

Nu drev nasistene en terror verre enn verst,

for det var kun nasisten som forstod seg på alt på det aller best.

Avskjediges skulde de ikke rettroende kvinner, lærere ja prest og klokker

og jøssinger blev arrestert og sendt i konsentrasjonsleir i store flokker.

Alt skulde nasifiseres både i tale og skrift.

Ja selv radioen skulde vi innlevere innen en viss frist. –

Ved å kritisere dette regime kunde man ha sin frihet forbrutt,

ja man kunde også risikere å bli skutt.

De norske ungdommer med mot og ære,

kunde ikke lenger finne seg i heime å være,

men stakk over til Sverige eller England

for å dyktiggjøre seg for å være med å tilbakeerobre vårt fedreland.

Da Tyskland 9.5.45 endelig for de allierte måtte kapitulere og blev kaputt

var våre Quislingers maktmisbruk også her i Norge slutt!

Da heimefronten og de allierte rykket i Norge frem

blev alle nasister i sine selvbesatte stillinger arrestert av dem

og  som ved et trylleslag var alle N.S. fra sine stillinger blåst bort

og alle stillingerne besatt med norske menn, det var på ett døgn gjort.

Nu sitter våre nasister i Trøndelag fangeleir

sammen med mange, mange fleir.

På sine svikaktige gjerninger de nu er faldt,

da det for oss alle nordmenn var norskdom og samhold det gjalt. –

Her i Norge har vi ikke hatt det særlig flott de flest

men før krigen var Norge et av de land hvor folk levet best.

Ja nu må vi også håpe at vi snarest greier å bygge opp landet

både materielt, sosialt og moralsk blant andet.

Og nu må vi håpe at vi snart kan opp på førkrigsnivå nå

så vi igjen kan leve så noenlunde både store og små.

Og nu er vi glad for at vi blev fri fra krigens tyranni, redsler og kav

og så takker vi for et fritt Norge og alt det gode som freden Gud oss gav.